Digital kompetanse i barnehagen

av Marianne Undheim

Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Lov om barnehager, § 2). «Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna» (Rammeplanen, s. 21). St.meld. nr. 41 skriver også om viktigheten av at barna får bruke digitale verktøy på en kreativ måte.

I en teknologisk verden
Barn er født inn i en teknologisk verden, og teknologien er helt naturlig for dem. I temaheftet IKT i barnehagen skriver Nina Bølgan at barnehagen ikke kan velge bort de digitale verktøyene – nettopp fordi de er en del av samfunnet som barn i dag vokser opp i (Bølgan 2006a, s.12).

Barn trenger imidlertid hjelp av kompetente voksne som kan veilede og hjelpe dem i den digitale hverdagen. Bølgan understreker at det er måten personalet bruker de digitale verktøyene på i det pedagogiske arbeidet som er viktig og interessant.

Arbeidet med IKT og digitale verktøy skal ikke erstatte alt det andre pedagogiske arbeidet som skjer i barnehagene – det skal være et supplement! Bruk av digitale verktøy må integreres i det pedagogiske arbeidet, slik at de blir en naturlig del av barnehagehverdagen.

Barn som produsenter
«Digitale verktøy er en ny måte å formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Bølgan 06a, s. 11)

Digital kompetanse er både å kunne bruke forskjellige digitale verktøy, og evnen til å kunne velge egnet verktøy til den aktuelle situasjonen. Det er derfor viktig at personalet er i stand til å tenke nytt og annerledes, slik at de kan veilede og hjelpe barna.

Barn som får bruke digitale verktøy til å lage egne spill, temabøker og digitale fortellinger, blir produsenter. Jeg tror at dette kan bidra til at barna blir mediekompetente mennesker – mennesker med evne til å vurdere medieprodukt med kritisk distanse. Barn som får være med og produsere f.eks. en animasjonsfilm, lærer mye om hvordan en film lages. Gjennom å avsløre filmtriks, oppnår de større forståelse for at alt som skjer på film og tegnefilm ikke nødvendigvis er på ekte.

Stimulerende læringsmiljø
Kreativ bruk av digitale verktøy gir ikke bare digital kompetanse. Når barn er med og skaper noe som har verdi for både dem selv og andre, f.eks. en digital fortelling, opplever de en stor grad av mestring. Barna kjenner og «eier» fortellingen, og de kan fortelle om den eller vise den til andre etterpå. Både barn og voksne får bruke mange forskjellige sider ved seg selv, og nye relasjoner oppstår, fordi barna opplever noe spennende og interessant sammen. Gjennom å skape noe sammen med andre i ei gruppe, utvikler barna også sin sosiale kompetanse.

Arbeid med digitale verktøy gir også mange fine anledninger til språkstimulering, fordi barna har noe kjent og konkret å snakke om. Oppmerksomme ansatte med digital kompetanse kan dessuten ta i bruk digitale verktøy som det Jerome Brumer kaller «støttende stillas» i en læringssituasjon (Bølgan 2008).  Et barn kan klare mye alene, men for å utvikle seg litt videre, trenger det hjelp, og «støttende stillas» betegner den hjelp og støtte som barnet trenger i en læringssituasjon. Både barn og voksne, men også datamaskinen, kan være den kompetente andre som støtter og hjelper barnet videre.

I et tegneprogram på datamaskinen kan barna tegne selv, og bruke ferdigproduserte bakgrunner, figurer m.m. og på den måten skape nye bilder.

 

 

 

Pedagogisk arbeid med digitale verktøy
For å gi en bedre oversikt over hvordan barnehagen kan arbeide med digitale verktøy, gir jeg her et eksempel på en progresjonsplan. Tiltakene viser hvordan barnehagen kan arbeide med digitale verktøy på en skapende, kreativ og utfordrende måte. Målsetningen med progresjonsplanen er at den skal sikre en mer systematisk bruk av digitale verktøy, og dermed sikre barns utvikling steg for steg. Samtidig skal planen gi personalet ideer til skapende og kreativ bruk av forskjellige digitale verktøy sammen med barna.

Planen er delt opp i tre aldersgrupper: 1-3 år, 3-5 år og 5-6 år. Slik kan vi sikre at barna får møte forskjellige digitale verktøy tilpasset den aktuelle aldersgruppa, men uavhengig av kjønn. Alle barna skal ikke gjøre alt, men alle skal få nye utfordringer etter hvert som de blir eldre. Overgangen mellom de forskjellige aldersgruppene er glidende, og planen kan lett tilpasses den enkelte barnehage. For eksempel er fotografering et område som passer fint for de minste, mens animasjonsfilm kan være mer egnet for de eldste. Målet er at både barna og personalet får en variert og stimulerende barnehagehverdag, hele tiden med nye og spennende ting å glede seg til.

Progresjonsplan

Progresjonsplanen vektlegger viktigheten av at arbeidet med digitale verktøy blir integrert med det øvrige pedagogiske arbeidet i barnehagen. Kombiner nye og «gamle» metoder. For eksempel kan en digital bildecollage lages etter inspirasjon av Andy Warhol og med ei fargelagt skisse som utgangspunkt, og en digital fortelling kan lages av trær som barna klipper og limer av papir og som så skannes.

Oppsummering
Arbeidet med IKT og digitale verktøy skal ikke erstatte alt det andre pedagogiske arbeidet som skjer i barnehagene, det skal være et supplement – for å sikre barna en variert og stimulerende barnehagehverdag! Bruk av digitale verktøy må integreres i det pedagogiske arbeidet, slik at de blir en naturlig del av barnehagehverdagen.

Marianne Undheim er førskolelærer med videreutdanning i IKT i barnehage, og har skrevet boka Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen. Boka har som siktemål å bidra med tips og ideer til bruk av ulike digitale verktøy sammen med barna, for å nå målsetningen om at digitale verktøy skal integreres i det pedagogiske arbeidet i barnehagen.  Hovedfokuset er digitale verktøy som fremmer det nysgjerrige og kreative hos barna. Boka skal være en hjelp for personalet til å kunne velge de digitale verktøyene som passer inn i situasjonen, og tilpasset den aktuelle barnegruppa. Undheim har en egen nettside der hun skriver om disse temaene: http://marianneundheim.blogspot.com/

Du kan lese en redigert versjon av kapittel 3 i Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen her.

 

Litteraturliste:
Bølgan, Nina (2006a): Temahefte om IKT i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Bølgan, Nina (2006b): Foredrag i Klepp kommune, høsten 06.
Bølgan, Nina (2008): Vil du være med så heng på. Barnehagen som digital arena. Bergen: Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver.
Kunnskapsdepartementet (2009): St.meld. nr. 41 (2008-2009) – Kvalitet i barnehagen.
Kunnskapsdepartementet (2010): Lov om barnehager.
Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Undheim, Marianne (2011): Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen. Oslo: GAN Aschehoug.