Wiki – et verktøy for å styrke elevenes informasjonskompetanse

Av Jan-Arve Overland

Læreren og læreboka er ikke lenger elevenes primære kunnskapskilder. Med Internett har de lett tilgang til informasjon, men får ikke nødvendigvis erfaring med å kritisk vurdere informasjonen. Med publiseringsverktøyet Wiki skapes et skrivefellesskap blant elevene som framtvinger diskusjon og refleksjon rundt hva som er en god kilde.

”Når informasjon blir uoversiktlig, noe som gjelder innen stadig flere områder, dukker også det interessante spørsmålet om hvordan en kommer fra informasjon til kunnskap. Mens læring i tidligere tider (og kanskje har dette vært tilfelle i en viss utstrekning fram til våre dager) i vesentlig grad innebar memorering av informasjon, blir det sentrale spørsmålet i stedet hvordan en omformer informasjon til noe vi kan kalle kunnskap.

Hvordan velger, vurderer og organiserer en informasjon for å gjøre den relevant i ulike sammenhenger?
Hvordan skaper en sammenheng mellom informasjonsbiter slik at det som blir resultatet er anvendbart og produktivt i en sosial praksis?

Utviklingen kommer til å stille enda større krav til overblikk, strukturering og begripelig kunnskap, og på veiledning fra personer med erfaring fra spesifikke virksomheter. Ferdigheter som å kunne sammenfatte, kondensere og kritisk vurdere kommer til å bli stadig viktigere i et informasjonssamfunn.” (Säljö, 2000, s 242)

Jeg velger å innlede denne artikkelen med dette sitatet av Roger Säljö, en kjent svensk pedagog. Han setter fokus på kjernen i det jeg skal ta opp i denne artikkelen, hvordan vi kan bruke wiki for å styrke elevenes informasjonskompetanse.

Internett som kilde til informasjon
Internett utgjør en stadig større del av barn og unges tidsbruk. I 2010 brukte aldersgruppen 16-19 år 2 timer og 49 minutter i gjennomsnitt på Internett. (SSB, 2011) Gjennom Internett får de unge tilgang til en økende informasjonsmengde raskt og det er i stadig større grad interaktivt. Denne utviklingen åpner for et større mangfold, men det stiller også større krav til å finne, sortere, vurdere og presentere informasjonen.

Vi står med andre ord overfor en situasjon hvor det stilles krav til nye ferdigheter som kritisk sinnelag og evnen til å vurdere informasjonen og dens pålitelighet når vi tar i bruk Internett som kilde til informasjon. Og dette er en mye mer kompleks ferdighet enn å lære seg et salmevers utenat. Og disse ferdighetene er det ikke gjort over natten å utvikle.

Kildekritikk er vanskelig. Kildekritikk i en verden der informasjonsspredningen skjer så raskt som i dag er vanskeligere. Kildekritikk i en verden hvor nye medier gir oss alle mulighet til å bli medprodusenter er nesten uoverkommelig.

Anders Eklöf ved Högskolen i Malmø, har forsket på dette. Hans forskning viser at vi lærere har liten metodisk kompetanse om hvordan vi skal jobbe med kildekritikk i skolen (Eklöf, 2003). Videre er vi lærere usikre på hvordan vi skal utøve kildekritikk på Internett. Dessuten vet vi for lite om hvilke strategier elevene bruker når de utøver kildekritikk. Anders Eklöf har funnet ut følgende om hvordan elevene opptrer på Internett:

• Elevene mangler søkestrategier
• Oppgavene som elevene får, styrer deres bruk av kildekritikk
• Elevene forholder seg til IKT reproduserende og i mindre grad reflekterende
• Elevene søker informasjon for å finne svar på sine spørsmål og mindre for å skape mening
• Elevenes holdning og motivasjon påvirker hva de får ut av informasjonssøkingen
• Kan bruk av wiki hjelpe oss i å styrke elevenes informasjonskompetanse?

Hva er en wiki?
Ordet Wiki stammer fra hawaiisk og betyr rask eller hurtig. Wiki er en programvare som gjør det mulig for brukere å lage, endre og lenke nettsider sammen.

Wikiene skiller seg ut fra andre publiseringsløsninger ved at de er dynamiske og lett kan endres av andre og ikke bare av eieren av nettsiden. Dermed kan brukerne enkelt legge inn, slette eller endre informasjon. Det gjør at det er brukeren som har makten til å gjøre endringer. Sammen utvikler brukerne wikien og dermed blir arbeidet mer effektivt og omfattende. Den mest kjente wikien i dag er Wikipedia. (Egner, 2008)

Wikipedias prinsipper
Troverdigheten til Wikipedia er avhengig av artiklene blir kvalitetssikret gjennom kritisk og åpent
samarbeid mellom bidragsyterne. Det er fire grunnleggende prinsippene bak Wikipedias virksomhet (Konieczny, 2007):

• Wikipedia er en encyklopedi, noe som gjør at den bruker andrehåndskilder. Dermed er det ikke plass til ikke-encyklopedisk innhold eller original forskning.
• Wikipedia skal være nøytral og ikke velge synsvinkel.
• Wikipedia skal ikke bryte innholdsmessige opphavsrettigheter.
• Skribentene skal respektere andre bidragsytere.

Elevenes bruk av wikipedia
Vi vet litt om norske elevers bruk av wikipedia i skolen takket være forskningsprosjektet «Wikifiseringen av skolen», som fire elever ved Langhaugen videregående skole i Bergen vant Holbergprisen i skolen i 2008 for (Martens, 2008).

De fire hadde spurt medelever om deres bruk av Wikipedia. Blant resultatene:

• Samtlige elever benytter Wikipedia i større eller mindre grad som kilde i skolearbeidet. Tre fjerdedeler benytter nettleksikonet ofte eller alltid.
• Over halvparten av elevene bruker Wikipedia som eneste kilde av og til, ofte eller alltid.
• Tre av ti dobbeltsjekker informasjon de finner i Wikipedia ofte eller alltid. En noe større andel dobbeltsjekker aldri eller bare noen få ganger.

En empirisk undersøkelse i den videregående skolen i Agder viser at Wikipedia framstår som en av de viktigste læringsressursene i videregående skole. (Rye, 2011) Rye m. fl. peker på at Wikipedias suksess er et stor pedagogisk problem. Wikipedia dukker høyt oppe på elevenes søk i Google og kan på den måten virke begrensende på elevenes kildetilfang. Dessuten vil elever som utelukkende bruker Wikipedia som kilde ikke få utviklet sin kildekritiske kompetanse. I realiteten trenger elevene aktiv veiledning fra oss lærere for at elevene skal få et fullgodt læringsutbytte av stoffet de finner på Wikipedia.

Wikipedia kan i mange tilfeller være en utmerket kilde for elever, journalister og andre, men det gjelder å vite hvordan leksikonet produseres og hva som er dets begrensninger.

Hvordan bruke Wikipedia?
Det er ingen tvil om at Wikipedia har et stort potensiale i skolesammenheng. Og som vi har sett, så brukes det flittig av våre elever. Det er mange grunner til det. Det er gratis og det er lett tilgjengelig. Ved at elevene bruker dette nettleksikonet så mye, så får de kjennskap til Wikipedias prinsipper og hvordan en wiki fungerer. Men det holder ikke bare at vi lar elevene bruke dette nettleksikonet ukritisk. Det må mer til.

Kristina Alexanderson tar dette opp på sin egen blogg. (Alexanderson, 2010) Hun sier blant annet at hun lærer elevene at Wikipedia er en god kilde, en viktig kilde, en kilde som alle kan redigere og en kilde som de skal bruke fordi den er aktuell, relevant og oppdatert. Dessuten lærer hun elevene kildekritisk kompetanse ved å ta opp hvordan innholdet på Wikipedia blir produsert. Med jevne mellomrom tar hun opp eksempler i timene som for eksempel det spennende eksempelet med den irske studenten Shane Fitzgerald, som plantet et feilsitat i Wikipedia for å sjekke om hvordan det kunne bli spredd videre i media. Hun tar også opp hvordan en kan bruke kildelisten i artiklene for å finne andre kilder. Dessuten lærer hun elevene om Creative Commons og de andre søsterprosjektene til Wikipedia som Wikimedia Commons og Wikiquote.

Det mest interessante er at hun lærer elevene sine hvordan de kan redigere og lage en artikkel i Wikipedia. Dette sitatet kan være dekkende for Kristinas erfaringer:

“Jag vet att genom Wikipedia kan mina elever lära sig enormt mycket om webben, webbpublicering och källor samt källkritik, upphovsrätt och Creative Commons. Sedan är det så att i vårt arbete med Wikipedia är det alltid så att jag lär mig mer, nytt och sånt som jag inte visste. Det är lyckan med att vara lärare, att jag ständigt får lära nytt, om och om igen.” (Alexanderson, 2010)

Ved Universitetet i Bergen valgte seks doktorgradsstudenter i 2010 som et ledd i forskerutdanningen å publisere artikler i bokmålsutgaven av Wikipedia. Argumentene deres for å gjøre dette er:

• Informasjonen er like lett tilgjengelig over tid
• Artiklene vil endres over tid av andre, på den måten forringes ikke informasjonen
• De lærer hvordan en god tekst skal skrives
• Wikipedia blir bedre

En annen måte å bidra til Wikipedia på er å forbedre strukturen i eksisterende artikler. Videre kan en gi elevene i oppgave å sjekke sannhetsverdien og kvaliteten til de referansene som finnes, samt finne referanser som støtter teksten. På den måten vil de lære seg søkeferdigheter og ikke minst lese dem med kildekritisk blikk.

Elevene lærer på denne måten:

• å formidle fagtekster
• mye om sitt emne
• kildekritikk

Går vi så tilbake til Eklöfs punkter om hvordan elevene opptrer på Internett (Eklöf, 2003), så ser vi at ved å jobbe med Wikipedia på den måten som her er skissert, kommer elevene ut med økt informasjonskompetanse. Dessuten vil elevene ved aktiv produksjon av tekst på Wikipedia lære mer og bedre enn hvis en bare sitter og leser læreboka.

Andre wiki-verktøy: Wikispaces
Etterhvert har det kommet mange ulike wiki-verktøy som vi kan bruke i skolen. Selv har jeg brukt Wikispaces i flere år. Det er gratis og reklamefritt for skoleverket. En av fordelene med å bruke Wikispaces i skolesammenheng er mulighetene til å legge inn medierikt innhold. Ved å velge en funksjon i editoren som heter widgets, kan en enkelt legge inn video fra You Tube, kalender fra Google kalender, undersøkelser, RSS-strømmer fra ulike kilder, chat fra Skype m.m. Det utvider mulighetene utover bare tekst, bilde og hyperlenker. Dette er nok grunnen til at Wikispaces i dag er den mest brukte wikiløsningen i skoleverket.

Typiske Wiki-aktiviteter  
Nyborg lister opp følgende aktiviteter der en wiki kan være med på å utvikle digitale ferdigheter og faglig kompetanse hos elever (Nyborg, 2006):

• Elevene kan skrive egne artikler i emner og tema som de fordyper seg i.
• Elevene kan oversette artikler fra andre språk.
• Elevene kan praktisere fremmedspråk i en aktuell setting og om et aktuelt emne.
• Elevenes arbeid vil ha lengre levetid på Internett enn i kladdebøker.
• Elevene utvikler kritisk sans for kildebruk.

Gjennom en wiki kan elevene utvikle refleksjon, resonnementer og felles eller alternative perspektiver på temaet de jobber med. Dermed vil det utvikle elevenes evne til å mestre kravene som møter dem i informasjonssamfunnet (Nyborg, 2006).

Kildekritikk vil også være sentralt i produksjonen av en wiki. Elevene må kunne finne, sammenligne, vurdere og bruke kilder til wikien. Dermed får de kompetanse i å skille mellom gode og dårlige kilder.

Her er noen forslag til hva en kan bruke wiki-verktøy til:

• Utvikling av lærebok
• Wiki som alternativ til hjemmeside
• Wiki som støtte til prosjektarbeid
• Wiki som samskrivingsverktøy – for deling

Hva skal til for å bruke wiki?
Hva skal så til for at vi tar i bruk wiki i undervisningen? Kanskje må vi endre kunnskapssynet vårt og erkjenne at wiki kan være en kunnskapsleverandør på lik linje som læreboka. Jeg som lærer må gi slipp på mitt kunnskapsmonopol og læreboka må oppgi sitt hegemoni som læringsressurs. Dermed vil vi trolig innse at Internett og de nye web 2.0 – verktøyene kan være en kilde og plattform for kunnskapsbygging.
(Egner, 2008)

Dagens skolekultur, slik den er å finne i mange lærebøker, handler mye om å plukke fakta ut av enkeltstående tekster. Faren er at elevene kommer til å forholde seg til Internett som kunnskapsbase, slik de tradisjonelt har forholdt seg til læreboka og oss lærere. I forlengelsen av dette loser vi elevene inn på trygge sider på Internett som erstatning for læreboka. Dette kan føre til at elevene havner i en falsk trygghet og overfører denne til andre deler av nettet. Dessuten lar vi elevene gå glipp av Internetts styrke, den flerstemmighet som er der. Det blir derfor viktig å lage oppgaver som stimulerer eleven til å kommunisere noe med sin tekst, la eleven bli produsent i stedet for konsument. Til dette er wiki et utmerket verktøy.

Oppsummering
Som vi ser av denne artikkelen kan vi bruke Wikipedia og wiki-verktøy på en mengde ulike måter. Dette er noen eksempler på hvordan vi kan bruke digitale verktøy og metoder som kan hjelpe elevene videre i livet og fungere som selvstendige mennesker i et digitalt samfunn. Vi som lærere er betrodd nøkkelen til samfunnets viktigste skattkammer; nemlig våre barn og unge som skal føre samfunnet inn i framtida. Kanskje kan dette være til hjelp på veien.

Komme i gang? Her er Jan-Arve Overlands liste over innføringsvideoer og nettsider om Wikier – og noen eksempler på undervisningswikier.

Kilder:
Alexanderson, Kristina (2010), “Handen på hjärtat, vad kan du om Wikipedia”, http://www.kristinaalexanderson.se/2010/07/25/handen-pa-hjartat-vad-kan-du-om-wikipedia/. Lastet ned 10.03.12

Egner, Vegard (2008), “Wiki i grunnskolen”, http://brage.bibsys.no/hsh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_8217/1/egner.pdf. Lastet ned 10.03.12

Eklöf, Anders (2003), “Medvetande och kultur”, http://www.distans.hkr.se/anders/texter/medvetande_och_kultur.pdf. Lastet ned 10.03.12

Konieczny, P. (2007), “Wikis and Wikipedia as a Teaching Tool”, i: Journal of
Instructional Technology and Distance Learning, http://www.itdl.org/Journal/Jan_07/article02.htm. Lastet ned 10.03.12

Martens, Tobias m.fl. (2008), “Wikifiseringen av skolen”, http://www.holbergprisen.no/images/materiell/2008_skole_wikifisering_langhaugen.pdf. Lastet ned 10.03.12

Nyborg, C. (2006), “eWikipedia-fennomenet – Hvordan brukes Wikipedia i
Undervisning?”, NTNU. http://skoleledelse.no/sdu/presentasjoner/2D.pdf. Lastet ned 11.03.12

Reuters (2009), “Irish student’s Jarre wiki hoax dupes journalists”, http://www.reuters.com/article/2009/05/07/us-wikipedia-hoax-idUSTRE5461ZJ20090507?feedType=RSS&feedName=internetNews. Lastet ned 10.03.12

Rye, S.A m.fl. (2011), «Skole + Wikipedia = sant», http://www.dagbladet.no/a/15380121/. Lastet ned 12.03.12

Statistisk Sentralbyrå (2011), “Norsk mediebarometer 2010”, http://www.ssb.no/medie/sa121/ Lastet ned 10.03.12

Säljö, Roger (2000). Lärande i praktiken: ett sociokulturellt perspektiv. Stockholm: Prisma.

Flesberg 12. mars 2012