Mediepedagogene har fått en hel del henvendelser fra videregående skoler med faget medie-og informasjonskunnskap – mik – (på utdanningsprogram for studiespesialisering) , og fra lærere som underviser i faget. Budskapet har vært at man ønsker en mik 2-modul som er mer gjennomgående praktisk enn dagens. Mik 2 per dato har sentralgitt , skriftlig eksamensform, noe som etter mange læreres oppfatning styrer undervisningen for mye inn mot eksamen. Lærerne henviser til Reform-94, der to av de fire aktuelle modulene hadde sterkt praktisk tilsnitt. Forslaget går på at Udir kunne utvikle en ny, praktisk modul mik2 som kunne velges istedenfor dagens.
Noen skoler kunne da tilby to mik2-alternativer til valg, mens andre bare kunne gi en mulighet.
Mediepedagogene sendte forslaget til Udir i september, og har fått svar – dessverre uten særlig forståelse for saken.
Styret i Mediepedagogene vurderer nå å gå andre veier i en tid der svært mange elever, lærere, foreldre og andre mener at skole-Norge erfor teoretisk rettet.
Les brevet til Udir og svaret fra dem her:
Utvikling av en sterkere praktisk rettet ”modul” i faget medie-og informasjonskunnskap (MiK) på studiespesialiserende – en god, alternativ variant til dagens MiK2?
Forslag fra Mediepedagogene
Medie-og informasjonskunnskap (MiK) – ettertraktet fag, men teoritungt
Faget medie-og informasjonskunnskap (MiK) er ettertraktet av mange ungdommer som velger studiespesialiserende utdanningsprogram. Dette er ikke minst fordi det er ett av de få fagene på studiespesialiserende som har flere tydelige praktisk rettede kompetansemål. En ellers teoritung skolehverdag blir noe frisket opp med kreative gjøremål som appellerer til mange ungdommer. Men selv om MiK regnes som et slags praktisk fag, er det vesentlig mer teoripreget enn faget mediekunnskap i Reform 94 på allmennfaglig studieretning.
En praktisk MiK2-modul – sterkt ønske fra medielærerne i videregående skole
Organisasjonen Mediepedagogene (som før het Landslaget for medieundervisning) har fått henvendelse fra mange lærere som har undervist i MiK1 eller 2, eller begge – i løpet av de årene læreplanen har vært i bruk. Gjennomgangstonen er at en bør utvikle en mye mer praktisk rettet modul i faget som kunne være en alternativ variant til dagens MiK2. Det ville kunne gi lærere og elever mer ro over det praktiske arbeidet, og det ville gi elever en mer variert skolehverdag. Som kjent opplever en rekke elever studiespesialiserende som et nokså teoritungt løp.
Medielærere i den videregående skolen møter hverandre årlig i Bergen på landskonferanse, der vi har hatt denne saken oppe flere ganger. Et overveldende flertall av medielærere står bak ønsket om en praktisk MiK2-modul.
Lærerne viser til faget mediekunnskap på allmennfaglig studieretning i Reform 94,-et fag som var lagt ut på 4 moduler: en grunnmodul (MK1), en praktisk-teoretisk med fokus på journalistikk (MK2), en teoretisk (MK3), og en praktisk med vekt på ett medium (MK4). Svært mange skoler valgte å tilby to moduler i Reform 94: grunnmodulen (MK1), og en med sterkt praktisk tilsnitt – MK2 eller 4. Et slikt løp ga godt rom for tilpasset opplæring, kreativ utfoldelse, viktig samarbeid skole – lokalsamfunn/næringsliv og ikke minst en spennende skolehverdag med fag som ofte var knyttet til elevenes fritidsinteresser. For mange lærere var det en stor glede og inspirasjon å arbeide med mediefaget!
1
En ny, praktisk MiK2-modul: et alternativ til valg i forhold til til dagens MiK2 – ikke et tilleggsvalg
Fra Mediepedagogenes side er det viktig å understreke at ny, praktisk rettet MiK-modul ikke er tenkt som et fag man kan velge som sitt tredje mediefag på studiespesialiserende, men som ett av to tilbud som bygger på MiK1. Det ønskelige vil altså være at man vil kunne velge enten MiK2 (dagens) eller MiK2 (ny) i tillegg til MiK1.
Skoler som tilbyr både det yrkesfaglige utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon, og faget MiK, vil sannsynligvis ha gode lærerkrefter til å undervise i MiK (ny). Små skoler som
bare har studiespesialiserende, vil kanskje bare kunne tilby en av 2 mulige MiK2-varianter. Større skoler vil sannsynligvis kunne gi elevene valg mellom MiK2 (dagens) og MiK2 (ny).
Modul 4 var regnet som en praktisk modul i mediekunnskap i Reform 94. En god del lærere som underviste i denne, er nå lærere på MiK-faget på studiespesialiserende. De mener at man må kunne ta utgangspunkt i modul 4 og tilpasse den til vår tid, og til styringsdokumentene av i dag. Dermed trenger man ikke nødvendigvis lage en helt ny modul.
Viktige styringsdokumenter som grunnlag for en ny MiK2
En mer praktisk modul i medie-og informasjonskunnskap ville på en flott måte være med på å oppfylle intensjonene i læreplanverket som blant annet er nedfelt i styringsdokumenter som Læringsplakaten og Læreplanen, Generell del.
Fra Læringsplakaten:
- stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
- fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
- legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
Fra Læreplanen, Generell del:
* Fra innledningen:
Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst…
…Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse
* Fra Kapittelet Det samarbeidende menneske:
…Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, er selv en vital del av skolens
læringsmiljø…
…Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnet der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne og unge, men også til lokalt arbeids- og næringsliv.
2
Stortingsmelding 22-2010-2011: Motivasjon – Mestring – Muligheter
Kapittel 4 i den såkalte Ungdomstrinnsmeldingen har overskriften Et mer praktisk, variert og relevant ungdomstrinn, og i begynnelsen av kapittelet foreslår Departementet tiltak
som skal fremme en mer praktisk, variert og relevant undervisning på ungdomstrinnet(Kap4, s20).
I samme kapittel omtales forslag som handler om 2-timers praktiske valgfag som elevene skal kunne velge hvert av de tre ungdomsskoleårene.
Det er en kjent sak at ungdomstrinnet i Kunnskapsløftet er for teoretisk for en rekke elever. Ved å legge dette skoleløpet opp mer praktisk i nær framtid, håper man å motivere ungdommen til sterkere innsats, og gi dem lyst til å fortsette skolegangen i et videregående løp.
I denne sammenhengen er det viktig å fokusere på verdien av en ny, praktisk modul i medie-og informasjonsfaget på studiespesialiserende. Mange elever er skoletrøtte, og dropper ut, nettopp fordi skolehverdagen virker for ensformig, med for mye vekt på teori.
En praktisk modul vil blant annet kunne
– inspirere
– være godt egnet med tanke på tilpasset opplæring for både etnisk norske og innvandrerelever
– stimulere til kreativitet (blant annet gjennom arbeid med film, lydprogram, tekst)
– skape gode samarbeidsgrupper
– stimulere til samarbeid skole-næringsliv (skrive for lokalavis, produsere for lokal-TV, lage reklame for næringslivet, lage informasjonskampanje for bedrifter)
– skape fine relasjoner mellom lærer og elev
– være viktig arena for utvikling av etisk og estetisk sans
– være viktig i utvikling av demokratiforståelse
– være en flott arena for videre utvikling av digital kompetanse, for eksempel i samarbeid med elever som tar IKT-faget
Mediepedagogene vil sterkt oppfordre Utdanningsdirektoratet til å vurdere opprettelsen av en praktisk MiK2- modul i faget medie-og informasjonskunnskap på bakgrunn av innholdet i dette skrivet.
Voss, 14. september 2011
Elisabeth Sølvberg Aase
styreleder i Mediepedagogene
Svaret fra Utdanningsdirektoratet har vi som [download id=»45″].
