«Det viktigste er å lære sammen med andre.» eTwinning som plattform for internasjonalt skolesamarbeid

Av Anita Normann, lærer og eTwinning ambassadør for Sør-Trøndelag

Da 26 elever i 9.klasse ved Charlottenlund ungdomsskole startet opp med sitt andre år med fransk tilvalgsfag, hadde den første nysgjerrigheten på det nye språket lagt seg. Motivasjonen var variabel og tida var definitivt moden for å gjøre noen grep som kunne gi elevene et løft. Gjennom eTwinning startet vi derfor et samarbeid med en spansk klasse om franskundervisningen.

Læring gjennom kommunikasjon med andre
Dalende motivasjon og ei stor og utfordrende gruppe var den utløsende årsaken til at jeg valgte å igangsette et eTwinning-prosjekt høsten i 9.klasse. Samtidig fant jeg også en begrunnelse i læreplanen. De spesifikke kompetansemålene innenfor fagets tre hovedområder (Språklæring, Kommunikasjon, Språk, kultur og samfunn) setter tydelige føringer for hva vi må strekke oss etter i språkklassene. Et av kompetansemålene handler for eksempel om at eleven skal ”bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid eller møte med autentisk språk” (Kunnskapsløftet, s. 104). I tillegg skal som kjent arbeid med grunnleggende ferdigheter være en integrert del av fagkompetansen, og om det å kunne bruke digitale verktøy innenfor fremmedspråk sies det blant annet at:

det bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonsmuligheter (Kunnskapsløftet, s. 103).

Det er dermed gode begrunnelser i læreplanen for å ta i bruk en utvidet læringsarena. Her vil jeg beskrive nærmere hvordan vi rent konkret jobbet med prosjektet, samt hva dette arbeidet gjorde med elevenes holdninger til eget språklæringsarbeid. Jeg starter imidlertid med å gi noen bakgrunnskunnskaper om selve eTwinning konseptet.

Hva er eTwinning?
eTwinning ble lansert i 2005 og er i dag en del av EU sitt skoleprogram for Livslang Læring. Programmet gjelder for alle medlemsland i EU/EFTA, samt oversjøiske territorier tilhørende medlemslandene. I dag er det mer enn 169.000 registrert brukere på eTwinning-plattformen, og mer enn 5000 aktive prosjekter. Norge har p.t. 1500 registrerte eTwinninglærere, men det er sterkt ønskelig med flere aktive prosjekter.

Barn og unge f.o.m. barnehagenivå t.o.m. videregående skole kan delta i eTwinning, og et prosjekt kan igangsettes med minst to skoler fra minst to av deltakerlandene. Både enkeltlærere, lærerteam, fagseksjoner, administrativt personell og andre tilknyttet en skole kan starte prosjekter innenfor eTwinning -plattformen.

Det som skiller eTwinning fra andre måter å gjennomføre internasjonale prosjekter på er at dette er et nettbasert skolesamarbeid der det ikke gis økonomisk støtte til utvekslinger og reiser. Av samme grunn medfører heller ikke eTwinning lange søknadsprosedyrer og rapporteringsarbeid, slik det kreves når det gis økonomisk støtte. eTwinning er ment å være et lavterskeltilbud for de som har ingen, litt eller mye erfaring med bruk av digitale medier, og tanken er at dette skal være korte eller lengre prosjekter som det er enkelt å komme i gang med.

En lærer som er registrert seg på eTwinning-portalen (www.etwinning.net) vil få tilgang på ulike verktøy for å gjennomføre partnersøk, få idéer til hva et prosjektsamarbeid kan handle om, samt få anledning til å delta på ulike typer kurs og opplæring. Opplæringa kan skje gjennom deltagelse i online læringsbegivenheter, gjennom nettbasert deltagelse i ulike faggrupper, eller ved deltagelse på faglige arbeidsseminar i en av Europas storbyer. Slike seminarer kan sterkt anbefales. De gir både et faglig, sosialt og kulturelt løft som de fleste lærere opplever som etterlengtet, lærerikt og ikke minst inspirerende. Kravet for å søke om deltagelse på seminarene er at man allerede er registrert på eTwinning-plattformen. Oversikt over arbeids – og kontaktseminar samt et enkelt søknadsskjema finnes her: http://iktsenteret.no/aktuelt/etwinning-arbeids-og-kontaktseminarer-2012

Alle registrerte eTwinning-prosjekt får tilgang på et eget Twin Space, som er et elektronisk, passordbeskyttet «samarbeidsrom» på eTwinning-portalen. Twin Space er flerspråklig, brukervennlig og prosjektorientert og gir elever og de deltagende lærerne anledning til å planlegge, kommunisere og dele arbeid på en trygg og reklamefri måte. Lærerne registrerer selv sine elever på Twin Space samt bestemmer hvilket rettighetsnivå elevene tildeles (lese og/eller publisere). Blogg, forum, wiki, chat, mail og kalender er noen av samarbeidsverktøyene som tilbys på Twin Space. I tillegg finnes det ulike muligheter for fildeling.

For informasjon om eTwinning:

• www.etwinning.net

• www.iktsenteret.no

Hjelp til å komme i gang, eller til mer spesifikk kursing, kan man dessuten få ved å henvende seg til en av landets regionale eTwinningambassadører (se http://iktsenteret.no/prosjekter/etwinning).

eTwinning-prosjektet «Des fjords aux îles»
På vegne av min 9.trinns franskklasse gikk jeg som nevnt i gang med et prosjekt med en franskklasse med spanske elever, fra en lokal skole på Gran Canaria. Litt av en tilfeldighet egentlig, med tanke på hvor mange nordmenn som hvert år reiser til Kanariøyene på ferie, og hva dette gjør med norske elevers tanker om akkurat Gran Canaria. «Går det spanske elever på skolene der da…?», sa faktisk en av elevene mine da jeg presenterte vår prosjektpartnerklasse for dem. Ingen tvil om at prosjektet også ville bidra til et løft utover det rent språklige!

All kommunikasjon mellom lærerne foregikk på fransk både i planleggings- og gjennomføringsfasen, noe som også ga oss begge en etterlengtet mulighet til å praktisere målspråket utover den vanlige klasseromsdialogen med elevene.

Rammer og organisering
Prosjektet varte ett skoleår, og vi la opp til to samarbeidsaktiviteter pr. semester. Erfaringsmessig er det lurt å ikke legge lista for høyt med tanke på aktivitetsnivået i et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Det er dessuten viktig å implementere prosjektets aktiviteter inn i det man ellers har planlagt å gjøre i faget sitt, med utgangspunkt i egen årsplan/fagets kompetansemål.

Andre aspekter som ble avklart på forhånd var bl.a. at de elevproduktene som ble delt på Twin Space skulle være elevenes autentiske tekster. Lærerne skulle m.a.o. ikke gjennomføre noen «språklig make-over» på elevtekstene før publisering. Det var nemlig viktig å la elevene selv erfare om den fransken de brukte var god nok til å kommunisere et budskap overfor partnerelevene.

Felles aktiviteter
Etter at prosjektet vårt var blitt registrert og hadde fått sitt Twin Space tildelt, ble elevene invitert inn som deltagere. De ble straks oppfordret til å skrive en enkel presentasjon av seg selv og sin familie, på Twin Space bloggen. Dette for at de både skulle gjøre seg kjent med Twin Space og med hverandre. En av guttene i min klasse skrev dette i sitt første blogginnlegg:

Det gikk ikke lang tid før det kom et svar fra en av de spanske elevene, noe som igjen var svært motiverende for min elev. Etter hvert som skoleåret skred framover og vi jobbet med nye tema i klassen klarte elevene å skrive enkle blogginnlegg om ulike tema. Bloggskrivinga foregikk imidlertid som en frivillig aktivitet i prosjektet, og ble hovedsakelig gjort hjemme. Noen elever skrev mange innlegg, mens andre ikke var så aktive.

I det følgende vil jeg beskrive nærmere to av de samarbeidsoppgavene vi gjennomførte som en del av det formelle fagarbeidet og den formelle vurderinga dette året.

«Qui est qui?» («Hvem er hvem?»)
Den første oppgaven har jeg med hell gjort også i andre eTwinning-prosjekt, og det går kort fortalt ut på følgende:

• Jobb i språkklassen med ordforråd og setningsstruktur knyttet til følgende:

  • å beskrive seg selv (hår, øyne, spesielle kjennetegn, klær og farger etc.).

  • preposisjoner (foran, bak, ved siden av etc.).

  • enkle stedsadverb (til høyre/venstre for, etc.).

  • nektende setninger (hvis ønskelig).

• Ta et klassebilde (inkl. lærer), og vis dette deretter på storskjerm i klassen.

• La lærer modellere en beskrivelse av seg selv, på målspråket, med utgangspunkt. i seg selv på bildet, for eksempel slik (her skrevet på norsk for anledningen):

Jeg heter Anita. Jeg står i tredje rekke. Håret mitt er langt, glatt og brunt. Jeg har på meg jeans og en rød skjorte. Jeg er middels høy. Til venstre for meg står Kristin. Hun har ikke kort hår. Bak meg står Andrea, som er liten og blond, men ikke har på seg jeans i dag. Hvem/hvor er jeg?

• La elevene deretter utarbeide en egen, lignende beskrivelse av seg selv, på målspråket.

• Sett alle beskrivelsene sammen i en felles PowerPoint, inkl. gruppebildet.

• Last opp denne presentasjonen på Twin Space, slik at den er tilgjengelig for partnerklassen.

• Begge partnerklassene laster ned den andre klassens presentasjon og jobber med partnerelevenes beskrivelser for å lese og forstå hva de har sagt om seg selv. Målet er i tillegg at de skal klare å finne ut helt presist hvor på bildet hver enkelt elev er.

• Klassene lager til slutt et forslag til løsning på hvem som er hvem på bildet, og laster opp på Twin Space slik at «eierklassen» kan kontrollere hvor mange av navnene partnerklassen har klart å plassert ved rett person på bildet.

En elevs beskrivelse av seg selv ble slik:

Dette var en aktivitet elevene opplevde som engasjerende og lærerik, og der de fikk jobbet med flere basisferdigheter: skrive egne tekster, lese og forstå partnerelevers tekster, presentere muntlig partnerelevers tekster i egen klasse. I tillegg jobbet vi selvsagt med digitale ferdigheter gjennom at det ble brukt digitale verktøy både for produksjon og kommunikasjon. Elevene fikk brukt det temaet vi hadde jobbet med på forhånd på en måte som ga mening, samt at de fikk en klar tilbakemelding på hvorvidt de klarte å skrive fransk på en måte som kommuniserte.

«Mon loisir» («Min fritid»)
Etter jul satte vi sammen elevene i 9 tverrnasjonale grupper (à 3 norske og 3 spanske elever). Målet var at hver gruppe skulle utarbeide et spørreskjema om fritidsaktiviteter. I dette tverrnasjonale samarbeidet ble en Twin Space-wiki brukt. Setningsstrukturer vi øvde inn var spørrende setninger, og i vurderinga så vi for eksempel på om gruppene hadde klart å bruke varierte måter å stille sine spørsmål på. Alle elevene i de to klassene besvarte spørreskjemaene til hver av de 9 tverrnasjonale gruppene. Gruppenes medlemmer oppsummerte deretter resultatene og presenterte dem til slutt muntlig, på fransk, i egne klasser. Under presentasjonen kunne de for eksempel si:

Dans la classe espagnole, 15 élèves jouent au foot, mais chez nous il y seulement 10 élèves qui jouent au foot. Il y a 4 filles espagnoles et 6 filles norvégiennes qui aiment danser. Tous les garçons jouent régulièrement à l’ordinateur.

Arbeidet med spørreskjemaet ga elevene mulighet både til å samarbeide direkte med partnerelevene vha wikien på Twin Space, samt til å presentere muntlig på fransk i klassen. I etterkant av presentasjonen om fritidsaktiviteter drøftet vi om det var store forskjeller mellom hva de norske og de spanske elevene gjorde på fritida, og hva årsakene til dette kunne være. Dette var et forsøk på å få inn et interkulturelt perspektiv.

Erfaringer
For å få vite mer konkret om elevenes tanker om deltagelsen i eTwinning prosjektet, utarbeidet jeg et spørreskjema som alle mine 26 elever besvarte. Ett av spørsmålene handlet om hvilken aktivitet de hadde likt best. Her pekte mange på bloggskrivinga. Begrunnelsene var mange, men flere nevnte at «da kan andre se direkte hva jeg har skrevet på fransk». Det var dessuten en stor gruppe som kommenterte at den aktiviteten de likte best var da vi jobbet med klassebildebeskrivelsene som de spanske elevene hadde lagd om seg selv. Her ble det nevnt at det var spennende å prøve å forstå partnerelevenes franske tekster, samt ikke minst å få se hvordan de så ut!

Et annet spørsmål var knyttet til hvilken av aktivitetene de mente hadde best effekt på egen fransklæring. Her var det et stort flertall på oppgaven knyttet til å lage beskrivelse av seg selv ut fra klassebildet. En elev sa for eksempel:

Jeg la ned mye arbeid i dette. Ville ikke at det skulle være mange feil. I tillegg lærte jeg mange nye ord fordi jeg ønsket å skrive så detaljert som mulig.

Elevene ble også spurt om prosjektet hadde betydd noe for egen motivasjon for faget og fagarbeidet. Mange av de som sa at eTwinning prosjektet hadde hatt positiv betydning begrunnet dette med at det var en annerledes måte å jobbe på, og dermed noe som skapte variasjon i læringsarbeidet. Her følger et knippe med andre begrunnelser gitt av elevene:

• Vi fikk sjekket ut hvor mye fransk vi egentlig kan, og det var gøy!

• Det var motiverende å lese partnerelevenes tekster og finne ut at jeg faktisk forsto det som de spanske elevene hadde skrevet om seg selv, på fransk.

• Artig å kommunisere på et annet språk enn engelsk, skulle ønske at vi kunne ha møtt dem på ordentlig.

• Jeg er blitt mye mer motivert og har lyst til å gjøre det enda bedre i fransk. I hvert fall gjøre det litt bedre, ettersom vi skal vise det fram for andre!

• Artigere å lære nye gloser når jeg vet jeg kan få bruk for dem for å kommunisere med de spanske elevene.

«Det viktigste er å lære sammen med andre»
Det siste spørsmålet i spørreskjemaet handlet om hva elevene opplevde som det viktigste med å delta i eTwinning prosjektet. Rundt ¾ av klassens elever omtalte betydningen av å lære noe sammen med andre. Begrunnelser som ble gitt omfattet bl.a. ordene «spennende», «lærerikt», «annerledes», «nyttig» og «motiverende». I tillegg nevnte flere viktigheten av å prøve seg på en «ekte bruk av fransken min», eller «endelig fikk jeg prøvd ut det jeg har lært på ordentlig».

For meg som lærer sier dette noe om hvor viktig det er for elevene å ha en reell målgruppe i arbeidet med språkfag. I en klasse der lærer og elever har et felles morsmål, opplever jeg ofte at elever kommenterer at det blir så «kunstig og påtatt å kommunisere på fransk i klassen, selv om vi selvfølgelig må gjøre det!» Når man står fast er det lett for eleven (og læreren) å ty til morsmålet når noe skal presiseres eller forklares. Slik kunne vi ikke gjøre det i eTwinning prosjektet vårt. Her hadde vi ikke noe felles morsmål med de vi jobbet sammen med, og jeg opplevde heller ikke at prosjektelevene brukte engelsk i sin kommunikasjon med hverandre.

En utvidet læringsarena med digitale medier
Deltagelsen i dette eTwinning-prosjektet utvidet elevenes læringsarena, og gjennom å samhandle med elever der fransk var felles språk ble elevene «tvunget» til å ytre seg på målspråket, noe som ble opplevd som naturlig i denne konteksten. I våre dager, med digitale medier og digitale verktøy tilgjengelig overalt, er det å ta i bruk en utvidet læringsarena blitt mye enklere. eTwinning er bare én av flere måter å gjøre dette på, men fordelen med eTwinning er at dette er en plattform spesifikt skapt for skolesamarbeid og læring gjennom bruk av digitale medier. Et eTwinning-samarbeid kan gjøres på mange måter, og jeg har vist noen av dem i min artikkel.

For mine elever førte prosjektet til en løft, både når det gjaldt motivasjon, samt faglig og kulturelt utbytte. I tillegg opplevde jeg elevenes spenning knyttet til å sjekke om det var noe nytt på prosjektbloggen. Flere av elevene i prosjektet inviterte dessuten hverandre til å bli venner på Facebook, og har dermed opprettholdt kontakten selv etter at skoleåret er over, prosjektet er avsluttet og ommerferien er her.

Hvem hadde trodd det, da vi startet opp skoleåret i høst?