To Harvard-forskere kan nå trøste alle sofapotetene som kvir seg for å gå en mil på fjellet for å få hjernen til å pumpe ut lykkehormoner.
For de aller fleste holder det å legge ut noe om seg selv på Facebook, så svarer hjernen med et endorfin-kick med en gang!
Tekst: Marianne Bergvall
Om det er godt nytt eller ikke for menneskeheten som sådan sier de ikke noe om, nevrologene Diana Tamir og Jason Mitchell ved Harvard-universitetet. De bare påviser et faktum – at vi mennesker opplever stor lykke ved å snakke om oss selv. Og med sosiale medier har vi dermed fått muligheten til å oppleve hyppigere lykkeøyeblikk enn noengang.
Forskerne tok utgangspunkt i studier som viser at 40 prosent av alt vi sier er egne tanker og opplevelser, og at denne prosenten stiger til 80 prosent på sosiale medier. De ville undersøke hjernen for å prøve å finne ut hvorfor det er slik. Over to hundre forsøkspersoner ble bedt om å tenke på og snakke om seg selv, mens hjernen ble scannet. Og den lyste opp av begeistring! Hjernen begynte å produsere lykkehormoner bare folk tenkte på seg selv. Overraskende nok fant forskerne at dette skjedde i den primitive delen som gir belønning for våre primærbehov, som mat og sex.
Forskerne lokket med pengepremier hvis forsøkspersonene valgte å svare på spørsmål om hva de tenkte om andre personer, fremfor spørsmål som gjaldt dem selv. Gjennomgående ville tre fjerdeler av forsøkspersonene til og med avstå fra penger for heller å svare på spørsmål om seg selv.
Lykkefølelsene inntraff straks de bare tenkte på seg selv i sitt stille sinn. Når de fikk høre at de snart skulle fortelle om det de hadde tenkt, fikk de et nytt boost. Og når de faktisk snakket om seg selv fikk de reneste lykke-kicket.
Hvorfor?
Studien til Tamir og Michell kan naturlig nok ikke gi oss svaret på hvorfor mennesket er skapt med en hjerne som belønner preik om oss selv. De antyder noen forklaringer om at mennesket er en historieforteller, at det gir sosial belønning, at det er en måte vi knytter oss til andre, men avslutter med at dette er et emne for diskusjon. Hva som skjer når vi får positiv respons, ’likes’ eller kommentarer på tankene våre, lå utenfor rammen av denne studien, men en må jo anta at det gir tredobbel lykke.
Et annet spørsmål er hvor dyp denne lykken er sammenlignet med andre ting som vi mener gir ’ekte’ lykke, og hvor langvarig den er. Og er lykkerushet man får av å legge ut statusoppdateringer avhengighetsskapende? Må vi legge ut oftere eller få flere ’likes’ for å oppnå samme lykke over tid? Studien åpner flere nye spørsmål, som nok vil bli tema for egne studier. Men allerede nå kan vi gjette oss til hemmeligheten bak Facebook-suksessen; det er den perfekte byttearena for intense lykkefølelser – jeg ’liker’ på deg, så ’liker’ du på meg. Det er ikke bare et sted hvor vi kan skrive to linjer og få lykkerus – det er også der vi med veldig enkle midler kan gjøre andre
lykkelige!
Last ned og les om studien i PNAS: Proceedings of the National Academy of Science of USA:
