Det er spennende dager for de som følger med på regjeringsforhandlingene. Hvilke partier som danner regjering vil få følger for skolepolitikken. Særlig avgjørende for MK er Kunnskapsministerposten.
På basis av saker om Medier og kommunikasjon som ligger ute på nettet, så vet vi følgende om partiene.
Det forrige Stortinget
SV
Stortingsmeldinga ble laget av SV, og de foreslo som kjent at MK skulle gjøres om til et studieforberedende program, noe som medfører at Prosjekt til fordypning vil bli tatt bort, og at lærefagene i MK skal bli ivaretatt innenfor strukturen av yrkesfaglige utdanningsprogrammer (som vil reformeres). Meldinga åpner opp for at nye lærefag kan bli etablert.
Ap og Sp
Disse partiene ga begge to sin støtte til Stortingsmeldinga da Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ga sin innstilling til Stortinget. Det er ganske normalt at partier som sitter sammen i regjering støtter hverandre, så dette betyr ikke at disse partiene ikke kan ha en annen mening om saken.
Denne komiteen presiserte at de positive kvalitetene ved Medier og kommunikasjon som et yrkesfaglig utdanningsprogram måtte beholdes. Nevnt var da praksisrettingen av fellesfag, stor grad av tverrfaglig prosjektarbeid og fokus på entreprenørskap. De anbefalte også at det skulle være mulig å gå over fra studieforberende til yrkesfag for elever som tar lærefagene i Medier og kommunikasjon.
Høyre og FrP
var på linje med Ap og Sp i denne saken i komitearbeidet.
Venstre og KrF
var uenige med de andre partiene og kom med et eget forslag om at Stortinget skulle be regjeringen videreføre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon som et yrkesfaglig program, eventuelt som et «hybridprogram» basert på et annet løp enn 2+2-modellen.
Den nye regjeringen
Det er borgerlig flertall i det nye Stortinget, hvilket gjør at Høyre og FrP kan styre sammen med støtte fra enten KrF eller Venstre.
I Høyre er enigheten stor om at MK bør bli et studiespesialiserende program. Unge Høyre har et vedtak på årets landsmøte i februar om at «Unge Høyre vil legge ned media og kommunikasjon som yrkesfagliglinje og «erstatte den med et Studiespesialiserende løp der media og kommunikasjon er valgfag».
I Akershus fylkeskommune vedtok FrP og H at de to medielinjene ved Skedsmo og Nes videregående skole skal legges ned – mot stemmene til de andre partiene og mot hovedutvalget for utdanning i kommunen. Tim Holmvik i Akershus Høyre har skrevet i Budstikka om at det «å bruke penger på et yrkesfag hvor det er lite arbeidsplasser i andre enden er vanskelig å forsvare.»
I Oppland ønsker Høyre å avvikle MK som yrkesfaglig studieprogram og tilby det som programfag på studiespesialiserende i stedet. Begrunnelsen er at «strykprosenten for elever fra MK som tar påbygg er høy og det er jo et av våre mål at vi skal få så mange som mulig gjennom et løp der de har en planlagt sluttkompetanse.»
I Buskerud stemte Høyre, FrP og KrF i hovedutvalget for utdanning for å legge ned 4 av 5 MK-linjer. Begrunnelsen fra Høyre var at «næringslivet i fylket ikke etterspør den kompetansen disse elevene går ut med. Det er ikke tilpasset næringslivets og samfunnets behov.»
FrP har stemt sammen med H i alle disse sakene og deler nok Høyres syn på saken. FrP er opptatt av å styrke yrkesfagene og samarbeidet mellom skole og bedrift, og Handlingsprogrammet deres gir inntrykk av at de ønsker en yrkesutdanning der skolen har sterkt fokus å få elevene inn i lære.
KrF har i noen saker støttet H og FrP, og i noen saker gått i mot H og Frp når det gjelder nedlegging/omstrukturering.
Venstre har vært lydhør for argumentene fra MK-linjene, og Pål Farstad i Møre og Romsdal har blant annet uttalt at det «finnes ikke gode nok grunner til å omgjøre faget Medier og kommunikasjon til et studiespesialiserende tilbud i videregående skole,» og at vi bør «beholde innretning og organisering av de fagtilbudene ved videregående skole som fungerer godt for elever og det arbeidsliv elevene skal ut i.»
Konklusjon
Det er altså god grunn til å håpe på at Venstre går med i regjeringen og får Kunnskapsministerposten.
Men slaget om MK-linjene foregår også ute i fylkene. Flere fylker og kommuner legger for tiden mye arbeid i skolebruksplaner, og der står plasseringen av MK-linjene sentralt i planleggingen. De er kostbare og derfor fristende å legge ned med tanke på økonomi, men populære og derfor nødvendige å tilby dersom en skal kunne gi elevene et tilbud som imøtekommer elevenes førsteønsker.
Det er derfor helt sikkert endel fylkespolitikere som synes arbeidet med skolebruksplanene blir enklere (og mindre kontroversielt) når Kunnskapsdepartementet endelig beslutter framtidas struktur for MK og de andre yrkesfagene.
Én kommentar