Ny rapport viser at befolkningen har lav tillit til medier og journalister.
Prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt» har kartlagt det norske folks erfaringer med ytringsfrihet.
Rapporten er den første i en rekke av publikasjoner fra det Fritt Ord-støttede prosjektet, som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF), Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO, Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas. Målet med prosjektet er å gjøre en helhetlig vurdering av ytringsfrihetens status i Norge 2014. Kartleggingen av befolkningens holdninger og opplevelser knyttet til ytringsfrihet på ulike arenaer er en del av dette prosjektet.
>> Les hele rapporten her <<
Dette var noen av hovedfunnene om tillit og trygghet, samt medier og ytringsfrihet i rapporten:
Tillit og trygghet
• Undersøkelsen bekrefter tidligere undersøkelser når det gjelder nivåer av tillit og trygghet i Norge.
• Den norske befolkningen preges av høye tillitsnivåer, både når det gjelder generalisert sosial tillit – tilliten til folk flest – og institusjonell tillit.
• Personer med høyere utdanning skårer høyere på alle former for tillit. De uttrykker også større grad av trygghet enn andre.
• Tilliten til offentlige institusjoner er høy. Rettsstatens institusjoner, domstolene og politiet omfattes av den sterkeste graden av tillit.
• Tilliten til mediene er svært lav sammenlignet med tilliten til andre offentlige institusjoner. Dette kan igjen tenkes å ha konsekvenser for den verdien man tillegger mediene som infrastruktur for ytringsfriheten.
• 22. juli-terroren har verken ført til noen varig knekk eller noen varig styrking av tillit i Norge.
Medier og ytringsfrihet
• Befolkningen har tillit til at mediene setter viktige saker på dagsorden, at de belyser en sak fra flere sider og lar ulike stemmer komme til orde. Et mindretall i befolkningen mener mediene ikke evner å gjøre dette.
• Folk som selv ytrer seg i mediene er mer tilbøyelige til å ha lav tillit til at mediene tilbyr en mangfoldig offentlig debatt, lar folk med forskjellige meninger eller meninger utenom det vanlige komme til orde, og til at mediene belyser saker fra flere sider.
• Befolkningen har begrenset tillit til at mediene setter et kritisk søkelys på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.
• Befolkningen har tillit til at mediene er uavhengige av staten. Tilliten til at mediene er uavhengige av eiere og annonsører er derimot begrenset.
• En stor del av befolkningen mener norske journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem selv.
• Et solid flertall av befolkningen mener at norske journalister lar seg påvirke av sitt politiske ståsted.
• Halvparten av befolkningen mener norske journalister lar seg påvirke av eiernes økonomiske interesser.
• Det er store forskjeller mellom aldersgrupper når det gjelder opplevelsen av hvor enkelt det er å få ytret sin mening på ulike medieplattformer. Eldre mener det er enklere å få ytret sin mening i papiravisen, mens yngre synes det er lettere ytre seg i nettaviser og på sosiale medier.
• Det er stor oppslutning i befolkningen om at nettaviser bør tilby nettdebatt.
• Befolkningen er delt i synet på om man bør tolerere andre meninger i nettdebatten enn i papiravisen
Høsten 2013 og våren 2014 gjennomførte prosjektet flere spørreundersøkelser om den norske befolkningens holdninger til – og erfaringer med – ytringsfrihet, både den etniske majoritets- og minoritetsbefolkningen. Også journalister, forfattere og billedkunstnere ble spurt om sitt syn på ytringsfrihetens vilkår. Rapporten «Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen» inneholder resultater fra disse undersøkelsene.
Kilde: Fritt Ord
