I et åpent brev sendt til Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Stortingets utdannings- og forskningskomité advarer Mediepedagogene mot forslaget om å avvikle medie- og informasjonskunnskap (MIK) som programfag i videregående skole allerede fra 2026. Organisasjonen mener at forslaget går på tvers av både politiske mål, kunnskapsgrunnlaget og samfunnets behov for kritisk mediekompetanse.
Norsk ungdom lever i dag i et mediemiljø dominert av algoritmestyrte plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram. Informasjon, identitet, politiske impulser og sosiale relasjoner filtreres gjennom systemer som i liten grad gir innsyn eller ansvarlighet. Regjeringen har selv slått fast at kritisk mediekompetanse er demokratiets førstelinjeforsvar – samtidig foreslås det nå å fjerne faget som gir elevene nettopp denne kompetansen.
Et medielandskap i rask endring
MIK er i dag det eneste programfaget som gir en helhetlig forståelse av medier, makt og demokratiske prosesser. En avvikling vil ramme over 40 prosent av norske elever, altså alle på studiespesialiserende program.
Regjeringen har ved flere anledninger understreket behovet for mer praktiske, virkelighetsnære fag i videregående opplæring. MIK er et tydelig eksempel på nettopp dette: Elevene arbeider med journalistikk, kritisk tenkning, påvirkningsmekanismer, KI-generert innhold, algoritmer og digital danning – temaer som er direkte relevante for deres hverdag. Faget støtter de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, digital kompetanse, og livsmestring.
De siste årene har MIK hatt en svak, men tydelig vekst i elevtall. I en tid hvor falske nyheter, manipulerte narrativer og desinformasjon sprer seg raskere enn noensinne, mener Mediepedagogene at skolens tilbud må styrkes, ikke svekkes.
Risiko for tap av viktig fagmiljø og profesjonskompetanse
Forslaget om å fjerne MIK vil ikke bare ramme elevene. Det vil også svekke skolene som helhet. Lærere med mediepedagogisk bakgrunn er ofte sentrale i skolens arbeid med digital læring, kritisk tenkning og profesjonsfaglige fellesskap. Mange skoler har investert i fagrom og læringsmiljøer som også støtter andre fag og elevgrupper. Disse miljøene står nå i fare for å gå tapt.
En demokratisk risiko Norge ikke bør ta
Mediepedagogene peker i brevet på at Norge ikke har råd til å svekke elevenes evne til å navigere en offentlighet som i økende grad formes av kommersielle algoritmer. Å avvikle MIK vil svekke skolens samlede beredskap mot desinformasjon og manipulativt innhold – i direkte strid med regjeringens egen strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2025–2030).
Dette gjør forslaget særlig utfordrende: At en slik svekkelse kommer samtidig som både EU og Norden styrker media literacy-satsingene sine.
Mediepedagogenes oppfordring til myndigheten
I brevet ber Mediepedagogene regjeringen om tre konkrete tiltak:
1. Beholde MIK som programfag i videregående skole.
2. Styrke og modernisere faget i dialog med fagmiljøene.
3. Sikre at kritisk mediekompetanse forblir en sentral del av skolens demokratiske beredskap.
Organisasjonen avslutter brevet med en klar beskjed:
Norge trenger mer – ikke mindre – mediekunnskap i skolen.
