Fra nachspiel til ferdig tegneserie
Av Roy Søbstad
For tiden jobber jeg med en lengre serie som heter «Ulvene i korridoren». Den skal 
etter planen komme ut som album på Jippi Forlag i løpet av 2011. Skal jeg fortelle om hvordan jeg jobber, er det naturlig å ta utgangspunkt i den.
Jeg er ganske sikker på at det finnes akkurat like mange måter å lage tegneserier på som det finnes serieskapere. Noen bruker mye tid på manus og skisser. Andre angriper tegnepapiret med tusj og dødsforakt uten å kladde først. Noen bruker dyrt datautstyr. Andre klarer seg med kopipapir og filtpenn. Det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre dette på. Likevel skal man alltid lytte til erfarne seriefolk.
Det mest spesielle med akkurat min måte å lage tegneserier på, er kanskje hvor omstendelig og tidkrevende den er. Men den fungerer, i hvert fall for meg, og det har den gjort i mange år.
Idéen
Alt begynner nødvendigvis med en idé. Dessverre kan jeg ikke gi noen oppskrift på hvordan man kommer opp med gode idéer. Selv for folk som lever av å finne på ting, er det vrient å forklare hvordan de gjør det. Selvsagt finnes det teknikker for brainstorming og slikt, men for noen av oss er blanke ark aller mest en kilde til angst.
Mine idéer kommer gjerne mens jeg egentlig gjør noe helt annet. Mange av historiene mine har begynt på do, i dusjen eller i kjedelige møter. Idéer kan også trigges av samtaler jeg overhører eller noe jeg zapper innom på TV. Egnes eller andres opplevelser kan selvsagt også være godt stoff. Det viktigste er kanskje å gjenkjenne en god idé når man får en. Det er også viktig å ikke glemme den. Å ha en notatblokk ved sengekanten kan derfor være lurt.
Akkurat «Ulvene i korridoren» begynte med et nachspiel. Det var ikke mitt nachspiel, men naboens. Selv om jeg ble brutalt vekket av det, prøvde jeg for en gangs skyld å ikke bli sint og gjøre slikt sinte naboer gjerne gjør. I stedet dyttet jeg på plass et par ørepropper og begynte å dikte opp en historie. Det å dikte, å la tankene bare flyte sine egne veier, har hjulpet meg til å få sove helt siden jeg var liten gutt.
De første bildene som dukket opp i hodet mitt denne natten, var av lange, mørke korridorer i et stort og øde kontorlandskap. Og jeg så for meg en mann som hadde låst seg inne på et av kontorene. Øynene hans var vidåpne og han svettet. Noen eller noe utenfor døren gjorde ham vettskremt. Og jeg så for meg en flokk med ulver, en sydende, gråsvart masse av strittende pels, hvite tenner og lysende øyne. De jaget rundt i korridorene på hvileløs jakt etter bytte.
Vil du lese mer? Resten av artikkelen er bare tilgjengelig på pdf. Last ned fullstendig artikkel her.
Roy Søbstad har egen hjemmeside: www.roysobstad.com
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.