av Marianne Undheim
Når barn fotograferer, får de formidle sin opplevelse av barnehagehverdagen. Foto kan fortelle personalet og foreldrene mye om hva barna er opptatt av. Dette gir personalet viktig informasjon og grunnlag for ny læring om barna og deres utvikling.
Barnets perspektiv
Barn ser verden fra et annet perspektiv enn voksne. De kan ofte lettere kjenne seg igjen i foto tatt av andre barn, fordi bildene er tatt fra barnas perspektiv. Små barn må se opp på voksne som står, og de er vant til å se voksne fra et nedenfra-og-opp-perspektiv. Når voksne fotograferer små barn slik, ser barna seg selv på bildet fra et ovenfra-og-ned-perspektiv. Dersom den voksne setter seg ned på kne eller på gulvet, får en i større grad fotografert i samme perspektiv som barna selv. Da er det mye lettere å fange øyeblikket og det barnet er opptatt av.
Det er spennende å studere bilder fra en tur der både barn og voksne har fotografert. En kan ofte undre seg over om de virkelig har vært på den samme turen? To forskjellige barn kan også ta helt forskjellige bilder, på samme måte som to voksne gjør det – nettopp fordi vi er opptatt av og interessert i forskjellige ting. Derfor er det nyttig for hele gruppa at det er flere som bytter på å fotografere.
Tid til læring
De fleste bildene i denne artikkelen er tatt av 4-6-åringer, men også 2-åringene i barnehagen kan fotografere selv. Alle barn trenger imidlertid opplæring først, og de må gjennom et «rable»-stadium der de knipser vilt, får eksperimentere og prøve seg fram først. Dersom en bruker litt tid sammen med barna og ser på bildene etterpå (gjerne direkte på kameraet), kan barnet lære mye om egen fotografering. Hva er et bra foto? Hvilke bilder liker jeg? Dette gir også personalet viktig innsikt i barnets tanker og synspunkt.
Når barn fotograferer, har de ofte fokus på enkeltstående ting, og de går ofte svært nær det som fotograferes. Lær barna å se verdien av å fokusere skikkelig, og å være konsentrerte om hva de tar bilder av. Barn viser ofte kreative sider ved seg selv når de fotograferer, sider som man kanskje ikke ser så lett i andre situasjoner. Spør barnet hva det tok bilde av. Med de eldste barna kan man også spørre hvorfor det tok bildet akkurat slik, og hva det tenkte rundt selve fotograferinga. Dermed blir bilder en god innfallsvinkel til filosofiske og undrende samtaler.
Disse bildene er tatt av ei jente på 6 år. 
Hun har fotografert mye og er opptatt av hvordan ting ser ut.
På vei innover i skogen, tar hun mange nærbilder av skogen og ”våren”. Det blir litt travelt å fotografere mens vi går, så hun plukker med seg ting som hun vil fotografere seinere. Vel framme i skogen, stiller hun opp det hun har funnet, og tar bilder.
Jenta fokuserer godt når hun tar nærbilder. Skolopenderen holder hun i den ene hånda, mens hun holder kameraet i den andre og fotograferer. Dersom hun trenger hjelp til å holde det hun har funnet, instruerer hun hjelperen nøye for å få det rette lyset.
Den viktige bildeteksten
Dette bildet er tatt av en gutt på 3 år. Etter at de hadde skrevet det ut, viste han det stolt fram. Alle trodde det var den gravide magen han hadde fotografert. Men da han ble spurt, svarte han: ”Jeg har tatt bilde av gullglidelåsen”.
Et fotografi kan lett feiltolkes av andre som ikke ser det samme som fotografen, eller som ikke var tilstede. Derfor er det viktig å ha en bevisst holdning til hva man skriver som tekst til bildene. En bildetekst skal ikke bare informere om det samme som man kan «lese» ut av bildet, det skal supplere bildet. Skriv gjerne litt om aktiviteten som er fotografert, hva som skjedde rett før og rett etterpå, og hva barna var opptatt av. Spør gjerne barna, og et direkte sitat fra et barn passer alltid inn. Barn er som regel veldig direkte og konkrete i sine kommentarer til bildene. Det er også spennende å skildre en stemning i et bilde, enten det er fra en tur i nydelig høstvær, eller fra et eksperiment i sandkassen.
Å skrive ut bilder
Når barn fotograferer, er det ekstra stas å få være med og skrive ut bildene sine etterpå. Bruk gjerne barnas fotografi i dagsrapporten, på veggplakater eller i barnets perm. La barnet selv få sette tekst til. Noen av de eldste barna klarer å skrive ut bildene selv, lime dem inn i f.eks. dagsrapporten og diktere eller kanskje til og med skrive teksten.
På mange skrivere kan man sette kameraets minnebrikke direkte inn i skriveren (integrert kortleser), og man kan se bildene på en liten skjerm på skriveren, helt uavhengig av en datamaskin. Da kan barna lett være med og bestemme hvilke bilder som skal skrives ut. På skrivere med skannerplate, er det ofte mulig å skrive ut et indeksark av f.eks. de 20 siste bildene, og dermed kan barna merke av de bildene de ønsker. En tredje mulighet er å gå via datamaskinen. Slik kan en se bildene i større format, og evt. redigere bildene dersom ønskelig.
Tips:
ｷ Det er viktig at barna får opplæring i bruk av kameraet når de skal fotografere. Barn lærer raskt, men det er godt med en oppfrisking av det viktigste: Trykk her for å ta bildet, skru kameraet av og på her, og husk at snora skal henge rundt halsen / armen hele tida. Når barna er ferdige, legges kameraet på en fast plass. Dersom de vil ta flere bilder senere, henter de kameraet igjen.
ｷ Mislykkede bilder bør slettes, gjerne direkte fra kameraet.
ｷ Dersom mange barn skal fotografere, er det lurt å ta et bilde av barnet med en lapp der det f.eks. står ”NY FOTOGRAF” først, da er det lett å se hvem som har tatt hvilket bilde etterpå.
Denne artikkelen er første del av en redigert versjon av kapittel 3 i Marianne Undheims bok Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen (GAN Aschehoug 2010). Boka har som siktemål å bidra med tips og ideer til bruk av ulike digitale verktøy sammen med barna, for å nå målsetningen om at digitale verktøy skal integreres i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Undheim er førskolelærer med videreutdanning i IKT i barnehage. http://marianneundheim.blogspot.com/
Trykk her for del 2 av artikkelen
Trykk her for å lese Marianne Undheims artikkel «Digital kompetanse i barnehagen»
5 kommentarer