Av Marianne Undheim
Når barn fotograferer, får de formidle sin opplevelse av barnehagehverdagen. Foto kan fortelle personalet og foreldrene mye om hva barna er opptatt av. Dette gir personalet viktig informasjon og grunnlag for ny læring om barna og deres utvikling
Fotografi og språkutvikling
Språkforsker Anne Høigård sier at 0-6-årsalderen er den viktigste språkutviklingsperioden, og at det er mye god språktrening i å kommunisere rundt bilder (Høigård 2008/09). Fotografi er svært språkfremmende for alle barn, men særlig for de yngste, for flerspråklige og andre som trenger litt ekstra støtte. Barns ordforråd vil også bli styrket gjennom bruk av fotografi. Rammeplanen legger stor vekt på at barnehagen skal skape et språkstimulerende miljø for alle barna. Et fotografi kan aldri erstatte erfarte opplevelser, men det er en god støtte til å kunne huske ting, f.eks. når barnet skal fortelle om en opplevelse til foreldrene senere.
Det jeg hører, det glemmer jeg.
Det jeg ser, det husker jeg.
Det jeg opplever, det forstår jeg.
Det jeg selv gjør, det kan jeg!
Nora Lindén og Lila Marie Moberg skriver i boka Barn og kommunikasjon (2008) at barn fotograferer det de er opptatt av, og dette er et godt grunnlag for samtale med en voksen. Bruk tid til å samtale med barna om bildene, del tanker og reflekter sammen med barna, det er god språkstimulering. Alle barn har noe å fortelle når de kan samtale om noe konkret, f.eks. noe de kan se på et bilde. Dessuten er det ekstra motiverende for barnet når det har tatt bildet selv. På den måten blir barnas fotografering både en god stimulering av deres språkutvikling og begrepsinnlæring, og en gylden anledning for barnet til å fortelle sin historie. Dette er viktig for alle barn, men særlig viktig for barn som trenger ekstra støtte i sin språkutvikling, bl.a. flerspråklige.
Bilder av tid
Bilder kan også hjelpe barna til å utvikle et kontekstuavhengig språk («der-og-da-språk»), dvs. å kunne snakke om noe som har skjedd eller skal skje. Denne språkformen er vanskeligere enn det kontekstavhengige språket («her-og-nå-språk»), der barna kan få hjelp av den konkrete situasjonen. Bildene blir dermed en støtte for «der-ogda-språket», som er viktig i skolen og seinere i livet. En bildeserie kan hjelpe barn til å fortelle detaljert om en opplevelse.
Foto i samtaler med barn
Bruk gjerne foto fra barnehagehverdagen som utgangspunkt for barnesamtaler. Velg ut bilder som viser barnehagens mangfold. Snakk med barna om hva de liker å gjøre, hva de ikke liker, og hvem de leker med. Gi barna anledning til å reflektere rundt sine egne læringsprosesser: «Hvor lærer jeg best nye ting? Hvor trives jeg best?» På denne måten sikrer en at barn som ikke snakker så mye også får en god anledning til å fortelle sin historie, og hva de er opptatt av. Språklig svake barn kan være visuelt sterke, og fotografiene blir en god støtte. Dermed får også disse barna anledning til å reflektere rundt sine egne læringsprosesser. Barna kjenner seg igjen i de forskjellige situasjonene som er fotografert, og ved hjelp av bildene sikrer en at alle barna forstår spørsmålene og innholdet i det som snakkes om.
Visuell hjelp
Det er ellers mange situasjoner i barnehagen der fotografier eller illustrasjoner kan gjøre det enklere for barn å forstå sammenhenger. I samlingstunden vil bilder fra eventyr, sanger, rim og regler eller fra temaet som tas opp, kunne gi barn hjelp til å forstå innholdet i det som blir formidlet. For barn som trenger ekstra assistanse i sin språkutvikling, er dette spesielt viktig. Bilder fra et eventyr gjør det også lettere for barn selv å kunne gjenfortelle eventyret.
Bilder av barnehagens dagsrytme er en god støtte for nye og utrygge barn. Disse bildene gir barna faste holdepunkt for dagen, og skaper forutsigbarhet. Dette er ekstra viktig i arbeid med barn med spesielle behov eller for barn som snakker et annet språk, for å fremme deres språkforståelse.
For barn som ikke snakker norsk, er bilder en god måte å kunne gjøre seg forstått på. Bildene sikrer også at barna har en sjanse til å forstå hva personalet og andre barn prøver å fortelle dem. Fotografer de forskjellige påleggssortene som barnehagen tilbyr til lunsj, da kan barna peke på det de vil ha. Ta bilder av klær, for å vise hvilke klær vi trenger å ta på oss når vi skal ut. Ta bilder av ulike lekekroker eller aktiviteter i barnehagen, for å synliggjøre hvor vi kan leke eller hva vi kan gjøre den dagen. Bruk bilder i foreldresamarbeidet med foreldre som ikke snakker så godt norsk. Det er lettere å forklare hva en nissefest eller et karneval er når en samtidig kan se på bilder.
Visuell dokumentasjon
Barn studerer, kommenterer og undrer seg i lang tid over dokumentasjon som f.eks. henger på veggen i barnehagen. Dersom personalet lytter til barnas refleksjoner rundt bildene, oppnår de stor innsikt i hva barna faktisk har lært og hva de husker fra en gitt situasjon. Den visuelle dokumentasjonen kan derfor være et godt verktøy for refleksjon og utvikling, og dermed bidra til å drive en pedagogisk prosess framover. Derfor bør bruken av fotokameraet i barnehagen allerede være på plass i planleggingen av aktivitetene, slik at bildene kan brukes målbevisst både under og etter aktivitetene.
Plakater med bilder og tekst på veggen i barnehagen er viktig dokumentasjon, og er tilgjengelig for alle som er innom. Plakater og annen dokumentasjon kan med fordel også publiseres på Internett, bare en er kritisk til hvilke bilder som brukes. På Internett når informasjonen fra barnehagen ut til flere. Bilder kan også brukes som et tilbakeblikk på tidligere opplevelser og erfaringer. Som et supplement til plakater, eller istedenfor, kan bilder fra en aktivitet eller et tema også lages som ei bok. Dette gir barna mulighet til å se, huske og lære av prosessene og aktivitetene som de er en del av i barnehagen.
Bilder er viktig dokumentasjon, men de kan lett feiltolkes, jf. avsnitt om bildetekst. Derfor er det avgjørende at personalet har en bevisst holdning med hensyn til hvilke bilder de bruker. Det er også vesentlig å bruke tid til å reflektere rundt innholdet i bildene, sammen med barna, men også i personalgruppa. Dette gjelder både når bildene brukes internt i barnehagen og når de publiseres på Internett.
Spørsmål til diskusjon:
キ Hva fotograferes i barnehagen?
キ Er det mest portrettfoto, eller er det situasjonsfoto av barn i forskjellige aktiviteter eller lek?
キ Er det enkeltfoto eller er det flere foto fra samme aktivitet?
キ Hvem er det som fotograferer, de voksne eller barna?
キ Og minst like viktig, hvem bestemmer hva som skal fotograferes, og hva som skal skrives ut etterpå?
Dokumentasjon av personlig utvikling
Barn liker å klare selv, og dette gir barnet en mestringsfølelse. Slike situasjoner bør også fotograferes og dokumenteres.
Styrk barnets selvfølelse ved å vise at det de gjør er så verdifullt at vi tar bilde av det! Slike «private» bilder bør samles i en perm eller lignende. Skriv gjerne ut litt flere bilder til de barna som trenger ekstra visuell støtte for selv å kunne fortelle. Barna «leser» permene sine om igjen og om igjen, for hverandre, for personalet og for foreldrene. Ofte høres ivrige samtaler om de forskjellige opplevelsene og aktivitetene som barna husker og blir minnet om når de ser bildene.
Denne type foto er svært bevisstgjørende for både barna og personalet, og det er med på å gjøre barnets læring synlig for barnet selv, for personalet og for foreldrene. Sett av tid i personalgruppa til å reflektere rundt bildene, for å kunne hjelpe barnet best mulig videre i dets utvikling.
Når barn tidlig erfarer at personalet tar bilder av det som barna er opptatt av og interessert i, vil barna erfare at det de synes er viktig blir verdsatt av de voksne, noe som igjen styrker barnas selvtillit og selvfølelse. Det er imidlertid like viktig at personalet bryr seg om hva barna ikke ønsker at skal fotograferes. Barn har rett på privatliv, og personalet verken skal eller kan dokumentere alt. Barnas mening er viktig, også på dette området!
Bruk også fotografi som utgangspunkt for evaluering av og refleksjon rundt et prosjekt (tema) sammen med barna, både underveis og etterpå. Slik kan barna være aktive deltakere i barnehagens dokumentasjonsarbeid. Til høyre ser dere et utdrag fra en oppsummering laget av ei jente på 4 år. Hun har valgt bilder av det som hun synes har vært kjekt i prosjektet om Indrani, og har diktert hvilken tekst som skal skrives. Dette tar ikke lang tid, og alt gjøres sammen med barna. På baksida har vi skrevet litt om hva hun husker best fra prosjektet: «Indrani bor i India. Hun synger “Rice and curry”, og den sangen kan jeg og. Indrani gikk i barnehage, akkurat som jeg. Indrani var 5 år. Hun liker godt å danse.»
Fototips til de voksne!
Gå nær motivet
キ Voksne har mye å lære av å se på hvordan barn fotograferer.
キ Noen ganger ødelegges her-og-nå-situasjonen dersom en voksen nærmer seg med et kamera. Da bør en heller la være å fotografere. Situasjonen her-og-nå er tross alt det viktigste!
キ Unngå bruk av zoom dersom du kan. En del kameraer har for dårlig zoom, og bildene blir lett uskarpe dersom en zoomer for mye.
キ Bildet blir bedre dersom du heller går nærmere. Men hvis det ikke er mulig å gå nærmere, eller du ødelegger situasjonen ved å gå nærmere, kan du bruke zoom.
キ Ved portrettbilder, f.eks. av barn til en bildecollage av ansiktsuttrykk, kan det være lurt å prøve seg fram, både ved å gå nær, men også ved å trekke seg litt lengre vekk og heller zoome.
Fotografer fra barnets perspektiv
キ Gå ned på kne, eller sett deg på gulvet. Små barn må se opp på voksne som står, og de er vant til å se voksne fra et nedenfra-og-opp-perspektiv. Når voksne fotograferer små barn stående, ser barna seg selv på bildet fra et ovenfra-og-ned-perspektiv. Dersom fotografen attpåtil sier ”se her,” så ser barna opp, og da får de ofte et ganske forvrengt uttrykk i ansiktet.
キ Dersom fotografen heller setter seg ned på kne eller på gulvet, klarer man i mye større grad å fange øyeblikket og det barnet er opptatt av. Fotografer barnet først mens det er konsentrert om det som det holder på med, så kan du heller si ”se her” og evt. fotografere barnets ansikt etterpå.
Lær kameraets forskjellige funksjoner og innstillinger.
キ Å skru blitzen av og på
キ Å fotografere nære ting, f.eks. meitemarker eller andre småkryp
キ Å slette bilder
キ Å endre oppløsningen på bildene som tas
Denne artikkelen er andre og siste del av en redigert versjon av kapittel 3 i Marianne Undheims bok Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen (GAN Aschehoug 2010). Boka har som siktemål å bidra med tips og ideer til bruk av ulike digitale verktøy sammen med barna, for å nå målsetningen om at digitale verktøy skal integreres i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Undheim er førskolelærer med videreutdanning i IKT i barnehage. http://marianneundheim.blogspot.com/
Du kan lese første del av artikkelen her
Du kan lese Marianne Undheims artikkel «Digital kompetanse i barnehagen» her
Referanser:
Datatilsynet (2008): I beste mening – et veiledningshefte om bilder av barn på nett. Kan bestilles eller lastes ned fra: http://www.datatilsynet.no/templates/form____2486.aspx
Høigård, Anne (08-09): Flere foredrag i Klepp kommune høsten 08 og vinteren 09.
Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver.
Lindén, Nora og Moberg, Lila Marie (2008): Barn og kommunikasjon – om små barns bruk og utforsking av digitale verktøy. Bergen: Gyldendal Akademisk.
Mattemeisen. Begynneropplæring i matematikk ute for barnehage og skole. Kan bestilles hos Didaktiv: http://www.didaktiv.no/
3 kommentarer