– Dagens skole funker ikke godt og vil ikke gi elevene den kompetansen de trenger i fremtiden. PISA-testene måler bare noen av de nødvendige kompetansene. Når så PISA- resultatene blir en rettesnor for kvaliteten og hva det jobbes med i skolen, går det feil vei. Frafallet vil fortsette å øke i videregående. Det må flere og mer allsidige metoder inn, ikke bare i kunstfagene, men i alle fag. Det sier Mai Gythfeldt, styreleder for Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS).
Fellesrådet er en sammenslutning av organisasjonene Mediepedagogene, Dans i Skolen, Landslaget for norskundervisning og Landslaget for Drama i skolen. Fellesrådet har akkurat avsluttet en svært vellykket konferanse i Oslo. Den fylte Litteraturhuset til randen.
Prestisje-ranking får fokus
– Konferansen ble en sterk erkjennelse om at vi som jobber med kreativitet, har veldig mye til felles. Men kanskje enda mer en erkjennelse om at metodene og tverrfagligheten som brukes i de kreative fagene, gir så vellykkete resultater at det bør inn i alle fag.
Les også: Endelig høringsutkast for nye læreplaner | Media i nye læreplaner i fellesfagene
Gythfeldt sitter og leser om frafallet i skolen, og tallenes tale er ikke til å misforstå. – Den norske skolen er altfor mye preget av det gamle industrisamfunnet, en tenkning som går ut på at kunnskapen sitter i lærerens hode og i læreboken, og bare der. Og det funker ikke. Når skolen er innrettet på å skåre høyt på Pisa-undersøkelser, ser vi at resultatet blir motsatt. Vi ligger dårlig an, sier hun.
Kreative metoder må inn
Gythfeldt er bekymret for utviklingen, samtidig som hun ser at nøkkelen til en bedre skole ligger rett for hånden:
– I dag må du kunne Ibsen for å bli elektriker, men det viktigste vi kan gi elevene er selvtillit og tro på egne evner. Og hvor får du det i skolen i dag? Det er gjennom det praktisk-nære, samarbeid med andre. Selv Verdensbanken har sagt at den måten skolen har vært drevet frem til nå er utdatert – det skolen bør frembringe er kreative, samarbeidende mennesker.
Gythfeldt, som er forlagsredaktør i GAN Aschehoug, har selv vært medielærer i videregående skole. Hun har blant mye annet vært en krumtapp i utviklingen av læreplaner, og regnes for å være pådriver på flere felt enn noen kan telle.
– Kunstfagene har ikke først og fremst verdi kun for seg selv – vi trenger nye metoder og kreative tenkemåter i alle fag. Det praktisk-nære kan brukes i all undervisning – selvfølgelig også i matematikken, oppfordrer styrelederen for kunstfagene.
