IM: Et program for framtiden

Informasjonsteknologi og medieproduksjon, IM, tilbys skoleåret 2021/22 ved 46 videregående skoler i Norge. Men hva lærer elevene på IM? Hva skiller IM fra MK? Og hvilke muligheter gir IM i arbeidslivet? Vi har tatt en prat med avdelingsleder for IM ved Elvebakken videregående skole i Oslo, Kjersti Normann.

– Det gjøres så mye utrolig godt arbeid over hele landet for å bygge dette utdanningsprogrammet!, begynner Normann. – Lærere ved IM har lite lærebøker tilgjengelig, og læreplanen overlater mye ansvar til den enkelte skole og lærer når det gjelder innhold og utforming, nettopp fordi læreplanen ikke er skrevet i stein. Men IM-lærere er veldig gode på å trekke veksler på hverandre.

-Læreplanen er utformet slik den er fordi feltet utvikler seg fort. Læreplanen må altså kunne tilpasses utviklingen i feltet. Av samme grunn gir den store muligheter for å ta valg og gjøre prioriteringer, fortsetter Normann. – Det er noe av det som gjør det så spennende å jobbe med dette!

Vil du vite mer? Se opptak fra digitalt fagmøte om IM her.

IM og MK – hva er forskjellen?

Ved første øyekast kan det være utfordrende å skille IM og MK. På mange måter har disse utdanningsprogrammene liknende profiler. Det er allikevel minst én klar forskjell mellom IM og MK: IM er et yrkesfaglig utdanningsprogram, MK er studiespesialiserende. Elevene ved IM går to år på skolen, før de går ut i to år som lærlinger. Deretter er de klare for arbeidslivet!

Normann tror at elevene som velger IM velger det fordi det er noe nytt og fordi de er opptatt av å kunne jobbe praktisk.

– Jeg kan bare spekulere i hva som er elevenes motivasjon for å velge IM, understreker hun, men de er veldig bevisste på at teknologikompetanse er en nøkkel til sikkert arbeid i framtiden.

Det er fortsatt slik at det er flere gutter enn jenter som søker seg til IM, men andelen jenter på på IM på Elvebakken er økende, og Normann tror at en jevn kjønnsfordeling på denne utdanningsprogrammet vil være veldig positivt. Hun håper at rådgivere på ungdomsskolene kan bidra til å oppmuntre flere jenter til å søke seg til IM.

– Og be jentene som allerede går på IM om å være ambassadører!, oppfordrer hun. -La dem besøke ungdomsskoler og fortelle jentene om de mange mulighetene som ligger i å gå denne utdanningsprogrammet – vi trenger både menn og kvinner på feltet vårt i framtiden.

Leting etter lærlingeplasser

På Elvebakken tilbys IM for andre året; de første lærlingene skal altså ut i lære for første gang skoleåret 22/23. Jakten på lærlingeplasser har så vidt begynt, men Normann er veldig optimistisk.

– Bransjen, både i offentlig og privat sektor, skriker etter teknologikompetanse, sier hun. -Og bortimot alle bedrifter i dag, små eller store, har en eller annen form for kommunikasjonsavdeling eller -ansvarlig.

Elevene har mange ulike muligheter når det kommer til hva slags bedrift de skal være lærling i; bedrifter av alle størrelser kan ta imot lærlinger – og ikke minst ha god nytte av lærlingene. IM dekker bredt; alt fra medier til IT-sikkerhet. Særlig spillbransjen etterlyser kompetanse, og er en stadig voksende bransje, også her i Norge.

– Mange bedrifter vil være veldig tjent med å få inn et ungt perspektiv, og det er noe av det våre lærlinger vil kunne tilby, mener Normann. -Og målet er at lærlingene skal være verdiskapende fra dag én av lærlingetiden.

Normann understreker at det er viktig å tenke litt «ut av boksen» når man leter etter lærlingplasser til IM-elevene.

– Vi har dialog med blant annet Opplæringskontoret for visuell kommunikasjon, Opplæringskontoret for servicefag, i tillegg til at vi bruker kontaktene i IM-nettverket i Oslo. Parallelt har vi dialog med alt fra filmproduksjonsselskaper til Riksantikvaren, for å nevne noe. Men det viktigste vi gjør er å gjøre bransjen klar over at disse lærlingene finnes, påpeker hun. 

En konkurrent til MK?

Det er naturlig å stille seg spørsmålet om hvorvidt oppstarten av programfag for IM har påvirket søkertallet til programfag for MK.

– Vi ser at søkertallet til MK er synkende, men jeg tror ikke dette nødvendigvis har sammenheng med oppstarten av IM, sier Normann. -Jeg tror nok heller det har sammenheng med at MK i større grad enn tidligere er et akademisk utdanningsprogram; noe av den praktiske profilen har blitt borte. Det er så viktig at vi tar vare på det praktiske!

Men kan IM true MKs eksistens?

– Nei, det tror og håper jeg ikke!, sier Normann bestemt. -På MK får elevene grunnleggende og nyttig kompetanse innenfor blant annet kommunikasjon og analyse som de kan få bruk for uansett hvilken del av arbeidslivet de skal inn i. Media, kommunikasjon og det digitale er en sentral del av bortimot alle deler av samfunnet vårt, og kunnskap om media og formidling vil alltid komme godt med. Så det er viktig at MK består!

IM på Elvebakken

På Elvebakken videregående skole er det i dag 110 IM-elever fordelt på to trinn og 7 klasser. Året er delt i 5 perioder, og i stedet for å primært jobbe i tradisjonelle klasserom, består det fysiske skolemiljøet mer av sofaer og store arbeidsbord enn av pulter og stoler.

Normann forteller at de på Elvebakken er opptatt av at ungdommene skal trene seg på selvledelse, med fokus på arbeidsinnsats, egenrefleksjon og selvdisiplin.

– Elevene skriver logg jevnlig og jobber mye med refleksjon rundt egen innsats og eget arbeid. Vi legger opp til en delingskultur og en feedbackkultur – også elevene imellom, forklarer Normann. -Vi ser på elevene som «kollegaer» og er mer opptatt av «hvor er du nå?» enn at alle skal følge samme tidslinje.

Da Elvebakken startet IM, satte de sammen et nytt team bestående av lærere som allerede var tilknyttet skolen, i tillegg til at de hentet inn eksterne krefter fra blant annet IT-bransjen.

– Her gjelder det å finne folk som er oppdatert og som hele tiden ønsker å utvikle seg, understreker Normann, siden feltet beveger seg i så stor fart som det gjør. -Det ideelle er et team bestående av mennesker med ulik kompetanse; både pedagoger og folk fra praksisfeltet. Formell kompetanse er viktig, samtidig som det på dette feltet kan være like viktig hva man faktisk kan – både for oss som underviser og for elevene.

Normann er også opptatt av det menneskelige midt i all teknologien. På Elvebakken jobber de blant annet med filosofi og kunstfag, for å sørge for at elevene utvikler både sin kreative kompetanse i tillegg til den teknologiske.

– Vi er opptatt av at elevene skal bevisstgjøres egne evner, og at de skal oppmuntres til å finne og utvikle sine egne talenter. Dét er jo den mest sentrale kompetansen vi kan gi dem. Som en elev en gang sa: «Først skal vi lære ting – men så skal vi jo bruke det.» Den innsikten i hva som er målet med skolegangen deres, er viktig.

Suksessfaktorer

Så hva tror Normann er suksessfaktorene for IM?

– Det viktigste er at verden må blir klar over at IM finnes og at dørene til lærlingeplasser fortsetter å åpne seg. Deretter er vår jobb å dyrke fram elever som er teknisk og kommunikasjonsmessig gode, selvstendige og produserende, mener Normann.

Hun forsetter med å understreke at vi som fagfelt må våge å gripe mulighetene i at dette er noe nytt, og at det hadde vært veldig spennende med et nasjonalt IM-nettverk, oppgavebanker, diskusjonforum og lignende – for utvikling og utveksling på tvers av skoler og landsdeler.

– En oppgave for Mediepedagogene, kanskje?, undrer Normann avslutningsvis.

Ja, kanskje det?

Tekst: Betine Fiskaa Johannessen

.