1. november er fristen for Utdanningsdirektoratet sin høring om organisering av utdanningssløp for videregående opplæring fra 2030. Forslaget handler også om faglig innhold og timetall. Her er Mediepedagogenes innspill til nytt utdanningsløp.
Høringsnotatet løfter frem en bekymring rundt endringer i unges lesevaner, mangel på tid til konsentrasjon, og utfordringer i overgangen til høyere utdanning.
Mediepedagogene mener:
- mediekompetanse må inngå i et utvidet og fornyet fellesfag på vg1
- en praktisk og etisk tilnærming til bruk av teknologi må inngå i akademisk kjernekompetanse på vg2 og vg3
- 30 timer i uka gir mer rom for selvstendig arbeid og fordypning
- kommunikasjon, teknologi og medier blir en retning
Elevenes egen læringsforståelse
Mediepedagogene mener at skal elever kunne utvikle læringsstrategier og utholdenhet, må de også forstå hvordan mediene de bruker, påvirker deres egen kognisjon, oppmerksomhet og læring.
For at ungdommer skal tåle og forstå dagens informasjonsstrøm, mediesamfunn, fake news, påvirkning på sosiale medier og hvilken innvirkning høy skjermtid har på læring, må mediedannelse og mediekritikk være en obligatorisk del av fellesinnholdet.
Demokrati og livsmestringskompetanse for alle elever
Vi mener også at mediekompetanse er grunnleggende demokrati – og livsmestringskompetanse. Innholdet i fremtidens fellesfag skal gi elevene felles referanserammer for mestring av eget liv og aktiv deltakelse i demokrati og samfunn.
Viktige mediekompetanser er:
- mediebruk og identitetsutvikling
- betydningen av ytringsfrihet og et offentlig ordskifte
- nyheter og journalistikken som den fjerde statsmakt
- makten til big tech og hemmelige algoritmer som markedsdrivere
- personvern
- regulering av medier
- hvordan ekkokamre, falske nyheter og polarisering oppstår
- kraften som ligger i generativ KI og betydningen av menneskelige verdier i bruk og videre utvikling av teknologien
- praktisk bruk og produksjon
Alle vg1- elever, studieforberedende og yrkesfag bør få utvidet antall samfunnsfagtimer hvor demokratiforståelse, kritisk mediekompetanse, mediedannelse og kildekritikk får større vekt.
Mediekritikk og kildekritikk som akademisk kjernekompetanse i
Formålet med studieforberedende innhold er å gi nødvendige forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning, blant annet gjennom kildebruk og etisk bruk av generativ KI.
Å søke, vurdere og forholde seg kritisk til kilder i et digitalt medielandskap preget av desinformasjon og KI-generert innhold, krever mer enn tradisjonell kildekritikk. Metodene og kunnskaper fra mediefagene om hvordan medier vinkler, rammer inn og distribuerer informasjon, inkludert generativ KI, opphavsrett og etisk ber helt nødvendig kjernekompetanse for akademisk skriving og vitenskapelig tenkning.
I høringsnotatet peker universiteter, høyskoler og studenter på at mange opplever overgangen til høyere utdanning som krevende fordi de mangler trening i dypdykk, selvstendig oppgaveløsing og å jobbe med fag over tid.
Mer selvstendige elever med 30 timer
Dersom formålet er å fremme akademisk forberedelse, dydelæring, læringsstrategier og utholdenhet, gir 30 timer per uke de beste rammene. Det reduserer stress, gir elevene tid til å bearbeide kunnskap og gir bedre rom for at elevene kan opparbeide seg den selvstendigheten som kreves i videre studier.
Et fornyet løp for spesialisert mediekompetanse
Vi foreslår en fornyet linje som samler dagens kompetanser innen kommunikasjon, teknologi og medier.
På vg1 vil elevene kunne velge mellom et bredt spekter 5 timers fag fra egen linje eller andre linjer, også yrkesfaglige. På vg2 og vg3 vil det være mulig å velge fordypninger også fra andre linjer (ikke yrkesfaglige) i tillegg til de obligatoriske linjefordypningene. Vi ønsker ikke per nå, å foreslå konkret innhold for en slik linje.
I denne omgangen foreslår vi dette som en løsning som gir elever både på små og store skoler mulighet til å velge og prøve ut ulike fag. Selvvalgte fag er ett av de mest motiverende enkeltvirkemidlene i skolen.
