I vårt høringssvar til Utdanningsdirektoratet fastslår Mediepedagogene at fremtidens videregående skole må styrke mediefagene og teknologiforståelsen. Mediepedagogene foreslår en ny studieretning for kommunikasjon, teknologi og medier, med praktisk medieproduksjon, kritisk medieforståelse og teknologisk utvikling som sentrale elementer. I sitt innspill til Utdanningsdirektoratets arbeid med fremtidens videregående opplæring advarer organisasjonen mot å slå sammen språkfag og mediefag i én studieretning. Samtidig mener Mediepedagogene at alle elever, uavhengig av utdanningsprogram, må få bedre opplæring i medier, kunstig intelligens og teknologiens betydning for samfunnet.

Utdanningsdirektoratet har lagt frem forslag til omfattende endringer i innholdet og strukturen i videregående opplæring. Et sentralt grep er å erstatte dagens fem studieforberedende utdanningsprogrammer med seks bredere studieretninger.

En av de foreslåtte retningene har fått navnet «Kommunikasjon, språk og medier». Her ønsker direktoratet å samle elementer fra dagens medier og kommunikasjon med språkfagene på studiespesialisering.

Mediepedagogene mener dette er en lite hensiktsmessig sammenslåing og foreslår i stedet studieretningen «Kommunikasjon, teknologi og medier».

Mediefagene må ha en tydelig faglig identitet

I høringsinnspillet fremhever Mediepedagogene at moderne medieproduksjon er tett knyttet til teknologiutvikling, kommunikasjon og samfunnsforståelse. Organisasjonen mener den nye studieretningen bør bygge videre på den praktiske og produksjonsorienterte tradisjonen i dagens medier og kommunikasjon.

Elevene skal lære å utvikle ideer, fortelle historier og produsere innhold gjennom fotografi, film, lyd, tekst og grafisk design. Samtidig må de forstå hvordan teknologien fungerer, hvordan medier påvirker samfunnet, og hvilke etiske og juridiske spørsmål som oppstår når nye kommunikasjonsformer tas i bruk.

Studieretningen skal forberede elevene på høyere utdanning innen blant annet journalistikk, film, medieproduksjon, markedsføring, kommunikasjon og kultur- og medievitenskap.

Organisasjonen understreker at praktisk arbeid er en grunnleggende pedagogisk metode. Når elever selv produserer nyheter, podkaster, kortfilmer, annonser og informasjonskampanjer, lærer de hvordan budskap formes, hvordan ulike målgrupper nås, og hvordan teknologiske og estetiske virkemidler påvirker kommunikasjonen.

Produksjonsarbeidet gir også erfaring med samarbeid, problemløsning og kommunikasjon med oppdragsgivere. Det gir elevene anledning til å bruke kreativitet, teknologi og praktiske ferdigheter i et faglig fellesskap.

Kritisk mediekompetanse må bli felles for alle elever

Mediepedagogene ønsker samtidig å styrke medie- og teknologikompetansen i fellesopplæringen for alle elever på videregående skole.

Organisasjonen foreslår flere timer i samfunnsfag på Vg1, både i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Demokratiforståelse, kildekritikk, mediedannelse og teknologiforståelse bør få en mer sentral plass.

Bakgrunnen er at digitale plattformer, kunstig intelligens og automatisering forandrer både offentligheten, arbeidslivet og økonomien.

Elevene må forstå hvordan nyheter produseres, hvordan algoritmer påvirker informasjonen de møter, og hvordan digitale plattformer kan bidra til ekkokamre, desinformasjon og polarisering.

Mediepedagogene peker også på behovet for kunnskap om personvern, ytringsfrihet, journalistikkens demokratiske rolle, medieeierskap og teknologiselskapenes makt.

Særlig viktig blir opplæring i visuell kommunikasjon. Bilder, video og andre visuelle uttrykk spiller en stadig større rolle i hvordan informasjon formidles og oppfattes. Derfor bør alle elever få både praktisk og teoretisk opplæring i visuelle kommunikasjonsformer.

Elevene må lære å utvikle teknologi

Et sentralt poeng i innspillet er at skolen må gi elevene erfaring med å skape og utvikle teknologi.

Mediepedagogene mener teknologisk dannelse må bygge på både kritisk forståelse og praktisk arbeid. Elever som arbeider med programmering, algoritmer, datamodeller og digital produksjon, får innsikt i hvordan teknologiske løsninger blir utviklet, og hvilke valg og verdier som ligger bak.

Dette blir særlig viktig i møte med generativ kunstig intelligens.

Teknologiforståelse bør derfor være en del av allmenndannelsen og ikke forbeholdes elever som velger teknologiske programfag.

Slik formulerer organisasjonen det i innspillet:

«Det er forskjell på å bruke teknologi som andre har utviklet, og å forstå hvordan teknologien utvikles og selv kunne være med på å skape den.»

Foreslår ny oppbygging fra Vg1 til Vg3

Mediepedagogene presenterer også et konkret forslag til hvordan den nye studieretningen kan organiseres.

På Vg1 foreslås to sentrale retningsfag:

Kommunikasjon, kultur og ytring

Innholdsproduksjon

På Vg2 og Vg3 skal elevene arbeide videre med kommunikasjon, kultur, tekst og innholdsproduksjon, kombinert med fordypning innen ulike fagområder.

Aktuelle fordypningsfag er:

Flere av fordypningsfagene kan deles med andre studieretninger. Teknologi kan for eksempel være felles med realfagene, design med estetiske fag, mediesamfunnet med samfunnsvitenskap og historie, og markedsføring med næringsliv, ledelse og økonomi.

Denne modellen vil gi elevene større muligheter til å kombinere ulike faglige interesser, samtidig som skolene kan utnytte lærerkompetanse og ressurser på tvers av studieretningene.

Større valgfrihet på Vg1 – mer fordypning på Vg2 og Vg3

Mediepedagogene støtter intensjonen om mer fleksibilitet i videregående opplæring, men mener at en ny struktur også må fungere ved mindre skoler med begrensede fagtilbud.

Organisasjonen foreslår derfor at retningsfagene på Vg1 organiseres som femtimersfag. Elevene skal ha et obligatorisk fag innen sin valgte retning, men ellers ha stor valgfrihet, også med mulighet til å velge fag fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

På Vg2 og Vg3 ønsker Mediepedagogene fordypningsfag som går over to år, med fem timer per uke hvert år.

Læreplanene må sikre tydelig faglig progresjon, slik at elevene får anledning til å utvikle kompetanse over tid fremfor å møte de samme temaene gjentatte ganger.

Mot slutten av Vg3 foreslår organisasjonen at elevene bruker det siste halve året på en større selvstendig oppgave innen et selvvalgt fordypningsfag. Dette arbeidet skal støttes av opplæringen i akademiske ferdigheter, blant annet kildebruk, lesing, skriving og studieteknikk.

Vil beholde fremmedspråk som obligatorisk fag

Mediepedagogene er også kritiske til forslaget om å gjøre fremmedspråk til et valgfritt fag innen studieretningen kommunikasjon, språk og medier.

Organisasjonen mener fremmedspråk fortsatt må være obligatorisk i studieforberedende opplæring.

Språkopplæring er avgjørende for internasjonal forståelse, kulturkunnskap og demokratisk deltakelse. I en tid preget av internasjonale konflikter og økende politiske motsetninger mener Mediepedagogene det vil være uheldig å svekke fremmedspråkenes plass i skolen.

Samtidig påpeker organisasjonen at utfordringene med elevenes leseferdigheter også må sees i sammenheng med bredere språklig kompetanse.

Advarer mot å svekke de estetiske fagene

Utdanningsdirektoratet foreslår også å samle dagens kunst, design og arkitektur og musikk, dans og drama i én bred studieretning for estetiske fag.

Mediepedagogene stiller spørsmål ved om en slik sammenslåing vil ivareta fagene godt nok.

Fagområdene har ulike arbeidsmetoder og krever spesialisert undervisning og langvarig praktisk trening. Organisasjonen mener derfor at de eksisterende retningene bør bevares, men at enkelte fordypningsfag kan utvikles som felles tilbud.

Design og visuell kommunikasjon trekkes frem som et eksempel på et fag som også kan inngå i studieretningen kommunikasjon, teknologi og medier.

En skole som forbereder elevene på fremtidens samfunn

Mediepedagogenes innspill handler om mer enn organiseringen av mediefagene. Det reiser også spørsmålet om hvilken kompetanse alle unge trenger i et samfunn der kommunikasjon, teknologi, økonomi og demokrati blir stadig tettere sammenvevd.

Organisasjonen mener at mediekritikk og kildekritikk også må inngå som sentrale akademiske ferdigheter i studieforberedende opplæring. Elevene må lære hvordan informasjon blir produsert, vinklet og distribuert, og hvordan KI-generert innhold påvirker kunnskapsutvikling og vitenskapelig arbeid.

Dette krever opplæring i både tradisjonelle akademiske ferdigheter og de metodene som er utviklet innen mediefagene.

Mediepedagogene ønsker å bidra aktivt i det videre læreplanarbeidet, særlig innen demokrati og medborgerskap, livsmestring, kritisk mediekompetanse og teknologi.

Organisasjonens forslag innebærer en tydeligere plass for mediefaglig kunnskap i hele videregående opplæring, kombinert med en selvstendig og praktisk orientert studieretning for elever som ønsker å fordype seg i kommunikasjon, teknologi og medier.

Innspillet ble sendt til Utdanningsdirektoratet 29. oktober 2026 på vegne av Mediepedagogene, ved styreleder Albertine Aaberge. Du kan laste ned hele høringsinnspillet her: https://we.tl/t-tA9FjUQNVivowYs0

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.